Leder:
Gi meg en guide som kjenner Svalbard
Alle er enige om at vi ønsker sertifiserte, gode guider, men hvordan?
Alle er enige om at sikkerhet er viktig og spesielt når man beveger seg ut i villmarken. For at også turistene skal føle seg sikker, kreves det også at guidene har kunnskap og vet hva de holder på med. Derfor kan kravet om sertifiserte guider være en vei å gå. Utdanning av guider må være tilpasset og drevet av de som kjenner til den arktiske naturen og hvilke utfordringer som finnes utenfor hotelldøra på Svalbard.
I Svalbardposten har det den senere tid foregått en debatt om hvordan sikkerheten skal ivaretas og hvilken kompetanse guidene skal ha. Litt av kjernespørsmålet er hvem som skal sertifisere guidene, hva slags utdanning som skal kreves og hvem skal ha kontrollene? Det må ikke bare ligge til grunn at guidene skal ha opplæring i et visst antall timer. Hva med de som har 20 års erfaring som guide, må de gå et kurs på 39 timer for i det hele tatt få lov til å jobbe som det? Eller som Heinrich Eggenfellner skrev i et livlig leserinnlegg i Svalbardposten: «Takke meg til en båtvant person vokst opp på Norskekysten, eller en aktiv friluftperson og jeger fra Finnmark. Eller en ekspedisjonsleder fra Tyskland med 20 års erfaring fra Svalbard og alle andre polare strøk. Folk som aldri kunne tenke seg å betale for å gå gjennom 39 dager med nybegynnerlærdom og undervises av folk man vet også har meget begrenset erfaring fra det virkelige livet der ute.»
Jeg mener at Eggenfellner har et viktig poeng her. Det burde gjøres som det ble gjort da det ble innført jegerprøve for å gå på jakt i Norge. Alle som hadde vært registrert som jeger før det ble innført i 1986, fikk amnesti. De slapp å gjennomgå jegerprøven fordi de allerede hadde den erfaringen som trengtes. Jeg vil definitivt foretrukket en tysk guide med 20 års erfaring fra Svalbard hvis jeg skulle dra ut i villmarken. Ikke en nyutdannet med ferskt guidesertifikat i lommen. Erfaring vil han/hun få etter hvert, men ingen bør utestenge en med solid erfaring bare fordi vedkommende ikke har gjennomført et kurs. Felterfaring teller mye mer.
Noe av den nye feltsikkerhetsforskriften vil til livs er cowboyvirksomhet i reiselivsbransjen, noe næringen har slitt med tidligere. Men reiselivsnæringen på Svalbard har jobbet hardt for å renske ut de useriøse aktørene. Alle ønsker et solid og seriøst reiseliv, noe både Aeco og Visit Svalbard har jobbet med i lengre tid. Det er da litt vanskelig å forstå hva styret i Norsk Naturguideforbund mener når de skriver i Svalbardposten at: «Vi ser det som både motsigende og særlig skuffende at noen av de mest innflytelsesrike aktørene i Svalbards reiseliv, som først var så positive til forslagene for ny feltsikkerhetsforskrift, nå har gjort helomvending i vinter.»
Alle aktører er enige om at vi ønsker oss en naturbasert turisme der alle deltakere er trygge og at de kommer sikkert hjem igjen. Da trenger vi gode og kunnskapsrike guider. Denne kompetansen bør bygges opp her, utdanningen bør ha et klart Arktis-perspektiv med de utfordringene som finnes. Svalbard bør bygge opp en stor gruppe med helårsguider med spesialkompetanse. Dette vil gavne hele reiselivsnæringen. Naturbasert turisme er i sin vugge og vil garantert øke framover.