Ja, til ansvarlig reiseliv på Svalbard

I et leserinnlegg i Svalbardposten 10. februar signert styret i Norsk Naturguideforbund, antydes det at reiselivsnæringen på Svalbard er imot å sikre ansvarlighet i næringen ved å stille spesifikke krav gjennom forslag til ny feltsikkerhet. Vi er litt usikre på hvilke aktører det siktes til og om det eventuelt kan ha oppstått misforståelser. Som representanter for et stort flertall av reiselivsaktørene på Svalbard, vil vi imidlertid forsikre Norsk Naturguideforbund om at så ikke er tilfellet.

Visit Svalbard og AECO støtter de fleste intensjonene i forslag til ny feltsikkerhetsforskrift, og spesielt intensjonen om at reiselivsnæringen på Svalbard skal kjennetegnes ved å ta sikkerhet på største alvor. Begge organisasjonene har i en årrekke tatt til orde for strengere regulering av turistoperatører på Svalbard, og begge organisasjonene er positive til at guidesertifisering er en del av dette. Det har vi også fremmet i tidligere revideringer av dagens turistforskrift, men da har myndighetene ikke ønsket et slikt krav.

Ansvarliggjøring på bedriftsnivå

Der vi tror eventuelle misforståelser kan har oppstått, er når vi mener at guidesertifisering alene ikke er tilstrekkelig for å ansvarliggjøre reiselivsnæringen på Svalbard. Vi mener at det overordnende ansvaret for sikkerhet og kvalitet i reiselivsnæringen må ligge på bedriftsnivå, og at sertifiserte guider ikke bør være det eneste kravet for å drive turoperasjon på Svalbard. Gjennom søknad om tillatelse før man kan starte turoperatørvirksomhet på Svalbard, mener vi myndighetene blant annet bør vurdere å stille krav til utstyr, sikkerhetssystemer, bedriftenes standarder og verktøyer, kompetanse, internopplæring, HMS, risikostyringssystemer, avviksrapportering og -oppfølging og internkontroll.

Det er etter vår oppfatning ikke fornuftig, og tjener heller ikke guidene, at man legger opp til at guidene i stor grad alene skal bære ansvaret på mange av disse områdene. Det undergraver ikke behovet for og ønske om sertifisering av guider, men det gjør at guidenes ansvar begrenses til de oppgavene de er satt til å ivareta, og ikke hele virksomhetens kvalitet og sikkerhetsarbeid. Guidene er et verktøy, et svært viktig verktøy, og man må bygge systemer som sikrer riktig og best mulig bruk av dette verktøyet. På denne måten mener vi reiselivsnæringen på Svalbard vil kunne kjennetegnes av ansvarlige operatører, samt høyt kompetente guider.

Der hvor Norsk Naturguideforbund og vi kan ha forskjellige meninger, er når forbundet synes å mene at deres opplæringsmodell for guider, og like krav til alle guider uavhengig av hva de skal guide, er de beste modellene for å oppnå den kvaliteten man ønsker blant guider på Svalbard.

Høy kompetanse blant guidene

AECO har i samarbeid med Svalbard Guide Association (SGA) og Polar Tourism Guide Association (PTGA) gjennomført en spørreundersøkelse blant guider på Svalbard. Med 523 besvarelser, hvorav nesten 70 er fast bosatt på Svalbard, har vi et relativt bredt grunnlag for å danne oss et bilde av kompetansenivået blant dagens guider på Svalbard:

• 68 prosent har lengre enn fem års erfaring som guide, 40prosent har lengre enn 10 års erfaring

• 93 prosent av de spurte guidene har høyere utdanning på universitets- eller høgskolenivå

• Nesten 75 prosent har 4 år eller lengre høyere utdanning (universitet/høgskole)

• Et overveldende flertall har universitetsutdanninger innen fagområder som er relevante for guiderollen herunder naturfag (for eksempel biologi, ornitologi, botanikk, marinebiologi, glasiologi, geografi), arkeologi, historie og samfunnsfag

• De aller fleste (98 prosent) har gjennomført førstehjelpsopplæring

• Nesten halvparten har gjennomført førstehjelpsopplæring på 40 timer eller lengre

• Mange av guidene har formell utdanning, sertifiseringer og/eller tilknytning til organisasjoner som fremmer kompetanse blant guider, herunder, Arctic Nature Guide, Svalbard Guide Opplæringen (SGO), PTGA, UIMLA (Union of International Mountains Leader Associations), IMG (International Mountain Guides), SGA, med flere. Mange har også særlige sertifikater/opplæring relatert til maritim sikkerhet (bl.a. STCW) båtføring, dykking, kajakk, kommunikasjonsutstyr, skred- og beredning, formidling og krisehåndtering.

Sammen videreutvikler vi

Vi mener det kan konkluderes med at det gjennomgående er høy kompetanse og mye erfaring blant guider på Svalbard og at man i det videre arbeidet med guidesertifisering må ta utgangspunkt i dette grunnlaget. Man kan og bør ikke ignorere eksisterende opplæringssystemer fra inn- og utland, eller underkjenne den eksisterende kompetansen og erfaringen, og man må ta hensyn til at kompetansebehovet vil være forskjellig ut fra hvilke aktiviteter man skal guide. Guidene bør også gis mulighet for at ulike utdannings- og erfaringsløp kan føre frem til sertifisering som Svalbardguide. Hvis man ønsker at guideopplæring på Svalbard skal bli anerkjent andre steder, må man også legge til rette for at ulike andre utdanningsløp blir anerkjent på Svalbard.

Norsk Naturguideforbund skriver at «Vi skaper fremtidige naturbaserte reiseliv». De er ikke alene om å ønske å ta hevd på guideserifiseringen på Svalbard. Få anerkjenner at reiselivsnæringen på Svalbard har hatt høyt fokus på kompetanse i 30 år, og har flere systemer på plass. I disse dager arrangeres SvalbardGuideOpplæringen for 24. gang – med rundt 30 deltagere, mens guidene som arbeider for medlemmer av AECO er i gang med sin årlige kompetansetest som må bestås før sesongen starter.

Vi mener at fremtidens guidesertifisering best defineres dersom alle gode krefter setter seg sammen og diskuterer praktiske, realistiske og funksjonelle løsninger. Hvis myndighetene inviterer næringsaktører, guider og ulike kursleverandører til medvirkning, vil den samlede kompetansen gi godt grunnlag for å finne de beste løsninger. Det er mulig vi per i dag har ulike oppfatninger av hvordan sertifiseringen bør utformes, men Visit Svalbard og AECO ønsker et ansvarlig reiseliv på Svalbard og hilser en funksjonell guidesertifisering velkommen.