Vi skaper Svalbards framtidige naturbaserte reiseliv

Vi i Norsk Naturguideforbund - NNGF håper at hele reiselivet på Svalbard i felleskap blir med på utviklingen av en god og tydelig feltsikkerhetsforskrift, istedenfor å motarbeide den. Det er i våre øyne ingen tvil om at regelverket rundt det naturbaserte reiselivet må utvides og videreutvikles ettersom vi per i dag har svært lite spesifikk regulering av denne typen næringsvirksomhet, både på Svalbard og på fastlandet for øvrig. Dette har vi og en stor del av bransjen ellers, arbeidet for i tiår, og vi ser det som helt nødvendig for videreutviklingen og profesjonaliseringen av Svalbards reiseliv.

Den eksploderende interessen naturbasert turisme har hatt verden over det siste tiåret, er noe av hovedgrunnen til at det arbeidet er viktigere nå enn noen gang. Med tanke på feltsikkerheten har dagens regelverk åpenbare mangler og hull, eller finnes rett og slett ikke. Praksis har i mange tilfeller vært å etter alvorlige ulykker, gjerne med dødsfall som konsekvens, kun regulere enkelte spesifikke aktiviteter eller ferdselsformer for svært begrensede tidsrom eller områder. Her er i våre øyne noe av kjernen til behovet for helhetlige reguleringer av feltsikkerheten, hvor vi må innse at for å unngå ulykker og spesielt alvorlige ulykker, må begrensninger og reguleringer settes før ulykkene er et faktum. Med mer interesse, mer aktivitet, flere aktører og økt antall besøkende er det bare enkel sannsynlighetsregning som skal til for å fastslå at vi også får flere ulykker og mange flere risikable sitasjoner med potensiale for ulykker i felt. Dette mener vi at bør håndteres ved at vi tar tak nå, og får gjort disse foreslåtte reguleringene målrettede og effektive.

Vi er hjertens enige i at et stort flertall av aktørene innen det natur- og aktivitetsbaserte reiselivet på Svalbard holder et høyt nivå på sikkerhet og kvalitet. Dette er i seg selv et godt argument for at en rydding og god regulering av feltsikkerheten igjennom ny foreslått forskrift, ikke skulle by på store vanskeligheter å implementere for de aller fleste aktørene.

Likevel kan vi ikke regne med eller basere oss på at et kollektivt erfaringsgrunnlag gir en utvikling i ønsket retning, snarere tvert imot. Om vi skal påse at det gode erfaringsgrunnlaget faktisk blir videreført i bransjen i tiårene som kommer, må vi nå tørre å samles om noen felles kriterier og sertifiseringer i en forskrift vi kan enes om. Også for å faktisk vise og bekrefte vår høye kvalitet. Først med et utvidet og mer spesifikt regelverk kan vi alle stole på at gode erfaringsgrunnlaget kommer hver enkelt av våre gjester til gode og faktisk resulterer i økt feltsikkerhet blant alle aktører.

Videre er vi svært overrasket over at noen av de tyngste aktørene innen Svalbards reiseliv ikke ser, eller vil se, de innlysende konkurransefordelene en utvidet og mer spesifikk regulering av denne svært internasjonalt kompetitive bransjen, faktisk gir. Mer spesifiserte og tydelige reguleringer gjennom ny feltsikkerhetsforskrift vil komme de «beste» og allerede mest profesjonelle aktørene til gode, og dreie utviklingen av bransjen i retning mot enda bedre kvalitet, sikkerhet og profesjonalitet. De foreslåtte nye reguleringene gir også et ytterliggere press mot at aktørene i det aktivitetsbaserte reiselivet må drive økonomisk bærekraftig med gode nok marginer. Noe som gir en utvikling mot en mer stabil og forutsigbar bransje med flere helårs/faste arbeidsplasser og økt lokal verdiskaping.

Den internasjonale konkurransen i det naturbaserte reiselivet er enorm, også når det gjelder følelse av trygghet ved å besøke en destinasjon og delta på opplevelser. Her er vi samstemt i at Svalbard enn så lenge nok har et svært godt rykte som et velorganisert og trygt reisemål utad. Dette inntrykket har vi ikke på noen måte tenkt til å sette på spill bare for å fortsatt gi bedriftene lave krav til sine operasjoner og unngå ryddigere reguleringer i det naturbaserte reiselivet. Det skal kun én liten alvorlig ulykke til for at hele Svalbard og alle aktørene her får et mye dårligere rykte internasjonalt.

Om vi derimot vil klatre i konkurransen om å tilby det beste naturbaserte reiselivet internasjonalt holder det svært kort å kun vise til «lang erfaring» og «samlet kompetanse». Dette er selvsagt ikke noe negativt i seg selv, men dessverre ingen garanti for at turselskapet nettopp det ekteparet fra Frankrike velger, er skikket til å ta dem med ut på det snøscooter-eventyret eller den seilasen til Svalbards Øst-kyst. «Samlet kompetanse», er heller ingen garanti i seg selv for at guiden disse gjestene får med seg faktisk er skikket til å håndtere en eventuell situasjon, om ikke denne gode og verdifulle erfaringen kan formidles og struktureres via gode reguleringer og sertifiseringskrav. I våre øyne er punktene i den foreslåtte feltsikkerheten i hovedsak et stort og nødvendig steg i riktig retning for å ta Svalbard videre i den harde internasjonale konkurransen i det naturbaserte reiselivet.

Utifra en del av innleggene i Svalbardposten gjennom vinteren, må vi nok finne fram til en felles forståelse om hva en guide faktisk er, og hvilket bruksområde og potensiale som ligger i guideprofesjonen og -kompetansen. Guideprofesjonen er et avansert utøvende yrke som håndterer mennesker i samspill med naturen og kulturen på områdene de besøker. Oftest på mindre tilgjengelige, mer utsatte steder og ofte i kombinasjon med ukjente/utfordrende aktiviteter for den enkelte gjest. I tillegg til det fysiske, sikkerhets- og beredskapsmessige og de naturgitte forholdene ved guideprofesjonsutøvelsen, så skal en Naturguide skape minneverdige og vellykkede opplevelser som innfrir forventningene til hver enkelt gjest, samt bygge opp hver enkelt og gruppa på et sosialt nivå. Alt dette med stor grad av ukurante arbeidstider, svært sesongbasert arbeid, utrygge kontrakter og dårlig betalt.

Dette er med andre ord ingen lettvint jobb, hverken faglig, sosialt eller arbeidsforholdsmessig sett. Vi i NNGF merker likevel at kompleksiteten i guideprofesjonen i større grad reflekteres gjennom aktørene i det natur- og aktivitetsbaserte reiselivet nå enn for bare 5-10 år siden. Det er et voksende flertall av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som i økende grad ser nødvendigheten av kompetente guider for å kunne kjøre sine operasjoner, og markedet skriker etter flere. Det er veldig gledelig og i våre øyne helt naturlig; du trenger svært kompetente og kvalifiserte folk for å få håndtert denne profesjonsutøvelsen på et tilfredsstillende nivå. Dette er en betydningsfull grunn til at den foreslåtte feltsikkerhetsforskriften nå er på sin plass, ettersom innholdet i den gjenspeiles i svært økende grad i bransjen selv.

Videre er kompleksiteten i guideprofesjonen og viktigheten av kompetente folk, både mtp. sikkerhet og kvalitet, et viktig argument fra vår side for at det ikke gir mening å skulle differensiere guideprofesjonsutøvelsen basert på ulike spesifikke turer i noe særlig grad. At en guide skal trenge en lavere grad av kompetanse for å ta med seg en gruppe opp på Sarkofagen, enn på fottur til Linnevannet fra Isfjord Radio er en solid fornærmelse overfor alle som har sitt virke som guide og i beste fall en usunn missoppfatning av hva denne profesjonen innebærer. Vi kan helt sikkert enes om at det jo kan oppstå svært utfordrende sikkerhetsmessige situasjoner også på Sarkofagen på sommerstid, som ellers utenfor bosetning på hele øygruppen vår. Både situasjoner med isbjørn eller fall og personskader vil kunne ende i et like fatalt resultat på Sarkofagen, Fredheim eller som på Nord-Austlandet om ansvarlig guide ikke har kompetanse eller trening i å håndtere de situasjonene vedkomne er ansatt og betalt for å håndtere i felt.

Når det gjelder ulike spesifikke aktiviteter er det klart at det absolutt er nødvendig med utvidet kompetanse, fra bratt alpin skiferdsel i skredterreng, til kajakk, hundeslede og seiling. Naturguide-tilnærmingen baserer seg på at vår utdanning er den grunnleggende guideutdanningen som trengs for utøvelse av guideprofesjonen i all type natur i hele Norge (og internasjonalt), som Sertifisert Naturguide og mulighet for å bli sertifisert International Mountain Leader (UIMLA-kvalifiseringen). Videre må hver enkelt guide eventuelt bygge på sin spesialiseringskompetanse med trening/kurs/kvalifiseringer innen mer spesifikke aktiviteter om vedkomne ønsker å ha med seg gjester ut på disse aktivitetene. Dette gjør grunnutdanningen vår som guide enda viktigere, mer anvendelig og betydningsfull. Vi i NNGF kommer videre til å forslå utvidede reguleringer for guiding innen spesifikke mer avanserte/spesialiserte aktiviteter basert på allerede eksisterende bransjestandarder og lovgivning i vårt høringssvar til departementet. Vi er ellers helt klare på at vår profesjonsstandard for Norske Naturguider og Internasjonale Naturguider, som er internasjonalt anerkjent igjennom UIMLA, benyttes i utviklingen av det faktiske innholdet i den guidesertifiseringen som Svalbardguide som nå foreligger.

På samme måte som det kan oppstå like prekære sikkerhetsutfordringer på Sarkofagen som i Virgohamna, gjør de høyarktiske forholdene vi lever under her på Svalbard at vi har mange av de samme sikkerhetsutfordringene både vinter og sommer. Dermed er vi glad for at departementet har tatt et av våre innspill fra innspillsrunden vi var med på i mai 2021, om at det ikke gir mening å differensiere ønsket guidekompetanse for sommer/vinter til følge. Det samme er vi fornøyd med at er tilfelle i den foreliggende høringen mtp. deffineringen av «felt» som vil si alle områder utenom bosetningene. Vi er også veldig enige i departementet sin vurdering av at en møter de samme sikkerhetsutfordringene som guide både på landbaserte opplevelser, som på sjøbaserte opplevelser som inkludere ilandstigninger, og at disse ulike operasjonsformene ikke bør ha ulike krav til guidesertifisering.

Vi ser fram til å bidra til dette veldig viktige og spennende arbeidet med ny felstsikkerhetsforskrift og en etterlengtet sikkerhetsmessig lovregulering av guideprofesjonen som er på høy tid!