DEBATT:
Takk for svaret, Rune Midtgaard – men fakta alene løser ikke boligkrisen
– Boligmarkedet er rigid, utilstrekkelig og tilpasset et system hvor staten selv sitter på store fordeler, skriver Ingrid Ballari Nilssen (SV) i dette innlegget.
Foto: Anja Charlotte Markussen Hansen
Jeg vil først og fremst takke Rune Midtgaard, direktør i
Store Norske, for å ta seg tid til å svare på mitt innlegg. Jeg setter pris på
en faktabasert debatt, og jeg er glad for at vi er enige om at boligsituasjonen
i Longyearbyen er anstrengt.
Midtgaard hevder at jeg overser fakta i mitt innlegg. La meg
derfor tydeliggjøre: Jeg anerkjenner at Store Norske leier ut en betydelig
andel av sine boliger til det private næringslivet. Men selv ikke Midtgaard kan
vel benekte at det er langt enklere for «private» aktører som KSAT – hvor
staten eier majoriteten av aksjene gjennom andre selskaper – å skaffe boliger
til sine ansatte enn det er for små og mellomstore bedrifter uten statlig
eierskap. Disse mindre aktørene blir ofte stående i en evig ventekø hos Store
Norske, uten mulighet til å konkurrere på lik linje.
Jeg har heller aldri hevdet at hele ansvaret for
boligsituasjonen hviler på Store Norske alene. Tvert imot påpeker jeg
eksplisitt at sentrale myndigheter må være sitt ansvar bevisst. Det jeg derimot
ønsker å få frem, er det ansvaret Store Norske har, sammen med Statsbygg, som
rådgivende organ for sentrale myndigheter i boligspørsmålet i Longyearbyen.
Myndighetene viser ofte til de sentrale aktørene når spørsmål om boligpolitikk
skal besvares. Da må det være lov å forvente mer enn kun administrasjon av
eksisterende rammer. Det er ikke nok å gjemme seg bak Stortingets beslutninger
– man må også aktivt løfte fram de utfordringene lokalsamfunnet står overfor.
Når Store Norske skriver at 6 av 10 boliger leies ut til
private aktører, er dette et tall som kan imponere på papiret. Men tall alene
forteller ikke hele historien. Det er nemlig også et faktum at boligmarkedet er
rigid, utilstrekkelig og tilpasset et system hvor staten selv sitter på store
fordeler, mens resten av næringslivet – og deres ansatte – må nøye seg med det
som blir igjen.
Jeg anerkjenner at Store Norske tar grep for å heve
standarden på eksisterende boliger, og jeg ser fram til resultatene av
oppgraderingen på Blåmyra. Men standardheving alene løser ikke den
grunnleggende utfordringen: Det totale antallet boliger er for lavt, og dagens
politikk hindrer enhver utvidelse av boligmassen.
Jeg håper inderlig at Store Norske – som rådgivende organ –
løfter disse utfordringene inn i dialogen med sine eiere, slik at
boligpolitikken faktisk svarer på behovene i Longyearbyen.