Staten tar ikke «alle» boliger

I Svalbardposten onsdag 13. november så leser jeg at Celine Anderssen i Høyre kommer med et hjertesukk fordi hun opplever at boligandelen til det private næringsliv er liten. Det er ingen tvil om at det er en anstrengt boligsituasjon i byen. Det skaper utfordringer for bedrifter å ikke få tilgang til flere boliger tilsvarende muligheten for vekst. Men som de fleste vet er det en ønsket politikk at antall boenheter ikke skal økes.

Jeg føler allikevel et behov for å nyansere betraktningen noe i forhold til at staten tar «alle» boliger. Store Norske Boliger AS har totalt 515 boliger, og Store Norske benytter per i dag selv 28 prosent av disse. 10 prosent av boligene leies ut til offentlig forvaltning, det vil si Longyearbyen lokalstyre og Statsbygg. Det betyr at over 60 prosent av boligene er tilgjengelige for andre enn offentlig forvaltning og Store Norske, der reiselivsaktører disponerer 28 prosent:

I sysselsettingsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjør privat sektor om lag 65 prosent av sysselsettingen i de fleste av landets fylker. Oslo ligger noe høyere, mens Troms og Finnmark ligger noe lavere. SSB inkluderer i denne sammenheng offentlig kontrollerte foretak som driver forretningsvirksomhet, slik som Store Norske, i privat sektor. 

Etter denne definisjonen disponerer privat sektor hele 90 prosent av boligene til Store Norske. Hvis vi ser på statistikken for Longyearbyen, så er det totalt cirka 1.300 boliger, der cirka 280 eies av Statsbygg, cirka 120 eies av Longyearbyen lokalstyre og cirka 50 leies ut av Store Norske til Statsbygg og Longyearbyen lokalstyre. Totalt disponerer offentlig forvaltning dermed cirka 35 prosent av alle byens boliger. Det vil si at 65 prosent av boligene disponeres av privat sektor i henhold til SSBs definisjon, omtrent i tråd med sysselsettingsstatistikken for de fleste av landets fylker.