Leder:
Nato-utvidelse betyr en ny normal på Svalbard
En ny normal for europeisk sikkerhet trekkes fram og 24. februar 2022 er et vendepunkt i europeisk historie. Svalbard er også en del av Europa. Storpolitikken har preget Svalbard gjennom store deler av vår nyere i historie. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa reiser nye spørsmål om tilstedeværelse i Nordområdene. Statsledere i flere land tar til orde for å øke aktiviteten Arktis.
Det russiske nærværet på Svalbard kjenner vi godt, men hvilken strategi Kreml velger framover kan vi bare spekulere i. I Barentsburg går folketallet nedover og generalkonsulen har så langt sittet ett år på overtid. Først fordi det det er vanskelig å rekruttere diplomater til en utpost i isen, og nå fordi den nyutnevnte konsulen fremdeles ikke er godkjent av norske myndigheter.
Siden krigen i Ukraina startet, har 40 personer forlatt Barentsburg. Da nærmer folketallet seg 300 – og det er historisk lavt. Uttaket av kull ligger på halvparten av mengden som utvinnes i Gruve 7 i Longyearbyen. Mesteparten av kullet i Barentsburg går til drift av kraftverket. Kullkvaliteten er dårlig, og effektiviteten er visstnok lav. Hadde Kreml virkelig ønsket å holde fast på sin tilstedeværelse på Svalbard, ville de ikke da ha iverksatt tiltak for å oppnå befolkningsvekst fremfor nedgang.
Å drive med kull på Svalbard har knapt noen gang vært lønnsomt, men verdens behov for kull og mineraler har ført kullprisene i taket. Et samlet sanksjonsregime gjør at det ikke er mulig for russerne å eksportere kull, hvis de har noe å eksportere.
Trust Arcticugol skulle nå satse på turisme. Satsingen har nesten stoppet helt opp – ikke bare fordi deler av reiselivet i Longyearbyen har kuttet alt samarbeid med Barentsburg og Pyramiden. Før pandemien kom en tredjedel av alle turistene til de russiske bosetningene fra Russland. Nå kommer det ingen. Direktøren for Trust Arcticugol sa i et intervju med Svalbardposten at hvis de ikke tjener nok penger vil de stenge hoteller, restauranter, virksomheter og kaianlegg. Akkurat nå er dette det mest trolige scenarioet. Hvilke konsekvenser vil det ha for russisk tilstedeværelse på Svalbard, både når det gjelder industri, turisme og forskning, dersom kaianlegget og øvrig infrastruktur legges ned til et absolutt minimum? Russland tar avstand fra finsk og svensk Nato-medlemskap og varsler militær opprustning i nord dersom de skandinaviske landene innlemmes i forsvarsalliansen. Hvordan denne opprustningen vil kunne prege Svalbard og russisk tilstedeværelse i Barentsburg er det ingen som vet, men vi har nettopp erfart at vi har en ustabil nabo som kan gå drastisk til verks når et naboland vender nesa vestover.
Tidligere har USA ikke vært spesielt interessert i Svalbard og har latt Norge styre i fred. Ifølge Aftenposten er dette i ferd med å forandre seg, og skriver at den delen av kloden som pekes ut som neste arena for global konflikt er Arktis. Når isen trekker seg tilbake, kan dette bli helårs seilingsrute. Allerede seiles det, men antall skip vil øke kraftig og konkurransen mellom stormaktene er nå fullt synlig. Kina, Russland og USA kjemper om styringen.
Spenningen utenfor stuedøra vår vil øke. Ikke bare fordi vi har en nabo som er blitt totalt uberegnelig, men fordi alle stormaktene har begynt å se nordover.