Energiforsyning i en usikker verden

24. november 2021 klokka 05.27 gikk strømmen i Longyearbyen. Strømbruddet varte i en halv time. Nå er vi ganske vant til strømbrudd, men denne gangen var det virkelig alvor. Da reserveløsningen skulle settes i gang viste det seg at Energiverket bare hadde sommerdiesel tilgjengelig, noen hadde glemt at vinteren var på vei og at vinterdieselen måtte være tilgjengelig.

Som en nødløsning ble dieselen varmet før den ble brukt. Redningen ble en tankbåt som hadde oppdrag for Store Norske i Svea. Den var lastet med vinterdiesel og ble omdirigert til Longyearbyen. Situasjonen var alvorlig, og det ble fort kaldt i hus og hjem da temperaturen viste minus 17 ute. Det var såpass alvorlig at sysselmester Lars Fause avbrøt tjenestereisen til Oslo da Energiverket fikk problemer med drivstoffleveransen til reser- vekraften. «Reservekraft er viktig, og vi må ha et system som vi kan stole på. Det blir fort kaldt og mørkt i 17 minusgrader og vind,» sa Fause til Svalbardposten. Løsning ble funnet og lys og varme kom tilbake. Vi trengte ikke å evakuere øya.

Dette viser sårbarheten vi lever med på 78 grader nord og at vi har små marginer å gå på hvis energiforsyningen svikter. Uten en sikker energiforsyning er ikke dette samfunnet liv laga. 25. september 2023 fases kullet ut og dermed blir Longyearbyen helt avhengig av diesel som eneste energikilde. Hva som er reserve- løsningen for dieselen, vet vi ikke. Hvis dette ikke blir klart, vil vi bare ha en fyringsmulighet fram til nye fornybare energiløsninger er på plass.

Nå har sikkerhetssituasjonen i Europa forandret seg dramatisk de siste ukene. Vi har fått et aggressivt regime i nabolaget og det er usikkerhet på Svalbard om hva som vil skje videre. Krigen i Ukraina har ført til at gass- og oljeprisene har eksplodert, og dette vil selvsagt ramme forsyningen til Svalbard. Hvis forbrukeren skal betale for dette, blir det dyrt for oss. Vi blir avhengig av en lang transportvei for å kunne sørge for en stabil energiforsyning. I dag henter vi ut kull i nabolaget og har en stabil og trygg forsyning. Det eneste problemet er at Energiverket er nedslitt og trenger opprusting. Nå håper vi ingenting ryker eller ødelegges før ny energiløsning er på plass.

Denne uken gikk lokalstyreleder Arild Olsen ut i NRK og mente at de skyhøye drivstoffprisene og krigen i Ukraina kan føre til at kullkraftverket i Longyearbyen likevel ikke blir stengt som planlagt neste år.

Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst, fikk Longyearbyen lokalstyre ansvaret for å lage en ny energiplan for Longyearbyen. Sammen med Store Norske og Unis skal framtidens energisystem sikres, og den skal være fornybar. Både Store Norske og Unis har uttrykt en viss utålmodighet med å komme i gang. Parallelt med arbeidet med energiplan burde det allerede nå vært satt i gang med målinger både for vind, sol og bergvarme.

Men hvorfor er det så lite debatt om ny energiforsyning. Det kan virke som det er motsetninger og rollekamp som preger arbeidet. I stedet burde alle involverte i mye større grad ha sittet sammen og satt i gang forprosjekter og samlet data for i å gi energiplanen et enda bedre grunnlag.

Alle bør forstå at utviklingen av ny energikilde vil ha synergieffekter for forskning, næringsliv og livskvalitet i Longyearbyen. Vi skriker etter ny næring når de store byggeprosjektene er fullført, og Svea er tilbakeført til naturen. Og ikke minst, hva med å ha kullreserver nok for en alternativ energikilde før den fornybare løsningen er på plass? Advarslene vi får fra dagens Europa og et endret verdensbilde må tas på alvor, vi må ha en sikker energitilførsel på Svalbard.