Vi er et samfunn som skal ta vare på stedet og menneskene

Historiefortellinger er viktige i Longyearbyen. Rester av gruvedrift forteller mye.
Publisert

Vi ønsker å rette et stort takk til alle de 406 fastboende, fra ulike bransjer og deler av samfunnet, som tok seg tid til å dele sine meninger om hva som er typisk for Longyearbyen, hva som er viktig for bolyst, og hva dere liker og misliker ved turisme i Longyearbyen. 

Svarene har vært innsiktsfulle, konstruktive, og morsomme. Det har vært en glede å lese tilbakemeldingene deres, og samtidig bli minnet på hvor mange fantastiske mennesker som bor i Longyearbyen. Deres innspill er uvurderlige for Visit Svalbards arbeid og for LPOs kulturhistoriske stedsanalyse. Jeg ønsker her å belyse viktige temaer og resultater fra undersøkelsen.

«Longyearbyen er (ikke) et bærekraftig reisemål»

I Meld. St 26 (2023-2024) skriver regjeringen at de vil legge til rette for at reiselivet også fremover skal være et viktig grunnlag for samfunnet i Longyearbyen. Utviklingen skal skje i form av økt kvalitet, fremfor kvantitet, og innenfor miljømålene satt for øygruppen, i hovedsak konsentrert til lokalsamfunnene og nærområdet til Isfjorden. For å støtte opp under regjeringens ambisjoner, og siden vi anerkjenner at reiselivsaktiviteter legger press på natur og lokalsamfunn, må vi jobbe med bærekraftig reisemålsutvikling. Særlig når regjeringen ønsker å konsentrere ferdsel til lokalsamfunn til Isfjordområdet, der fastboende også lever og ferdes. I vår undersøkelse og i andre fora, fremkommer det flere forhold ved reiselivet som innbyggerne opplever belastende, og dette tar vi på alvor.

Å arbeide med bærekraft i reiselivet innebærer blant annet at vi må jobbe med besøksstyring og ansvarlig ferdsel, sikre at besøkende i størst mulig grad bidrar til lokal verdiskaping, redusere belastning på lokalsamfunnet, og samtidig prøve å drifte så klimavennlig som mulig. Det handler også om ansvarlig markedsføring av Longyearbyen, og å ivareta viktige hensyn som lokal tilhørighet og kulturhistoriske verdier.

Longyearbyen er merket som et bærekraftig reisemål. Merkeordningen er utviklet av Innovasjon Norge, som sier følgende om ordningen: «Å kvalifisere for merket betyr ikke at reisemålet ER bærekraftig, men merket forplikter reisemålet til å fortsette å prioritere bærekraftige og innovative løsninger i reiselivet.» 

 Merket betyr altså ikke at vi er bærekraftige på alle nivåer. Vi er enige i at navnet på merkeordningen kan oppfattes som misvisende, men vi mener at det er et viktig verktøy for å kontinuerlig kunne evaluere og rapportere hvordan vi som destinasjon jobber med bærekraft.

Reiselivsutvikling, besøksforvaltning, og lokalsamfunnsutvikling må sees sammenheng. Derfor rapporterer vi på hva Sysselmesteren, Longyearbyen lokalstyre og andre sentrale aktører i byen gjør, samt kartlegger og dokumenterer innsatsen til Visit Svalbard og de lokale reiselivsbedriftene. Merket tilhører ikke bare reiselivet, men hele Longyearbyen.

Longyearbyens identitet og historiefortellingens rolle

«… Den indre rastløsheten er vel mer å forstå som en uro, noe som et voksende og i liten grad permanent samfunn utløser. Pleie av stedets historie, og vedlikehold av dets minnesmerker, kan ikke forhindre den latente følelsen av rastløshet, men kanskje signalisere at vi er et samfunn som skal ta vare på stedet og menneskene. Å bo på Svalbard er et bevisst valg, i dag som tidligere.»

(Lokalsamfunnsplanens strategiske del – samfunnsdel, Longyearbyen 2004-2012, s. 12.)

I Longyearbyen lokalstyres Lokalsamfunnsplan 2004–2012 ble det påpekt at Longyearbyen har utviklet seg fra å være en tradisjonell gruveby til et samfunn med et mer mangfoldig næringsliv og økt forskningsaktivitet. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal glemme den forrige store omstillingen eller viske ut viktige spor fra tidligere aktivitet. De store endringene, kombinert med den korte gjennomsnittlige botiden i Longyearbyen, skaper et økt behov for en felles historiefortelling. Planen understreker også at den unike identiteten er tett knyttet til synlige historiske minner. Å bevare elementer som formidler historier og skaper en følelse av tilhørighet til en historisk tradisjon, er avgjørende for å ivareta stedets egenart og identitet. 

Uten historiene fra dem som arbeidet i gruvene, risikerer vi at kulturminner som taubanebukkene mister sin betydning.

Vi tror at mange fastboende i Longyearbyen kan si seg enig i disse tankene. Dette har også kommet tydelig frem i vår innbyggerundersøkelse; ønsket om å bevare vår felles historie, spesielt gruvehistorien, som har lagt grunnlaget for samfunnet vårt slik det er i dag. Vi mennesker har alltid delt kunnskap og erfaringer gjennom historiefortellinger. Historiefortelling har tradisjonelt vært brukt til å formidle en felles forståelse av verden, advare mot farer, styrke samhold, samtidig som det skaper gode opplevelser for både fortellere og lyttere. Dette tidløse verktøyet er like relevant i dag som det har vært gjennom hele menneskehetens historie, og spesielt i møte med store omstillingsprosesser.

Uten historiene fra dem som arbeidet i gruvene, risikerer vi at kulturminner som taubanebukkene mister sin betydning. Gjennom historiefortelling kan disse få nytt liv og bli symboler på innsats, innovasjon og det som formet Longyearbyen. Det er vår felles oppgave å bevare og formidle både den gamle og moderne historien som en levende del av stedets identitet. Historiefortelling er også avgjørende for deling av praktisk kunnskap, som for eksempel ferdsel i felt. Det gir respekt og forståelse for Svalbards unike forhold, og gir informasjon om hvor man bør ferdsel, og hvor man bør holde seg unna av respekt for både mennesker og dyreliv. Det er til nytte for forskere, guider, besøkende og nyinnflyttede. Kunnskapsdeling bidrar til å ivareta mennesker, natur og dyreliv.

Besøkende forteller i våre gjesteundersøkelser at historiefortelling og kunnskapsrike guider og vertskap, er avgjørende for deres opplevelse av Svalbard. Disse ressursene gir en dypere innsikt om sikkerhetskrav, stedets verdier, natur- og kulturmiljø. Å verne om vår historie og stedsidentitet, er derfor ikke bare viktig for lokalbefolkningens identitet, trygghet og trivsel, men også for å kunne fortelle vår historie til våre besøkende. Og ikke minst nye svalbardianere, som også skal bygge en tilhørighet til Longyearbyen.

Hva er typisk for Longyearbyen?

På folkemøtet i forbindelse med Lokalsamfunnsplanen 2004–2012 ble deltakerne spurt om hvilke fysiske elementer i byen oppfattes som typiske for Longyearbyen. Dette spørsmålet ønsket vi å videreføre i innbyggerundersøkelsen 2024. Respondentene fikk presentert ti alternativer om kjente bygg og forhold i Longyearbyen. Resultatene viste tydelig at spisshusene ble oppfattet som det mest typiske for byen, og understreker betydningen av de særegne husene om en sentral del av Longyearbyens identitet. Spisshusene er dermed et viktig symbol for byens historie, kultur og særpreg.

Spisshusene står på gode tomter med kort til fjell. Vil de bli revet til fordel for nybygg?

Videre mente 93 prosent av respondentene at «naturen rett inn i byen» – som fjellutsikt og beitende reinsdyr i sentrum – er typisk for Longyearbyen. Dette resultatet indikerer en viktighet av å bevare frie siktlinjer for beboere, samt grøntområder og andre habitater for Longyearbyens ville dyr. 

Flere innbyggere nevner også at det å ha fri tilgang til naturen er svært viktig for deres trivsel i Longyearbyen, og uttrykker bekymringer for at flere restriksjoner skal begrense dette. Å ivareta denne relasjonen mellom natur, menneske og by er avgjørende for byens identitet og langsiktige utvikling.

Stedstilhørighet, samhold, felleskap - ro og stabilitet?

«Stadig flere barn og unge tilbringer oppveksten sin her i Longyearbyen, og utvikler en samfunns- og stedstilhørighet til Longyearbyen. Derfor må det tas politisk ansvar for å fremme denne tilhørigheten, noe som nesten er en selvfølge om man vil oppnå stabilitet i samfunnet.» (Lokalsamfunnsplan 2004-2012)

En del av vårt arbeid i Visit Svalbard er å kartlegge de økonomiske ringvirkningene av den lokale reiselivsnæringen i Longyearbyen. Minst like viktig er det å undersøke de kvalitative ringvirkningene – reiselivets usynlige bidrag til de «mykere» verdiene i et samfunn. I vår innbyggerundersøkelse svarer 91,8 prosent at fellesskap og samhold er viktig for deres bolyst i Longyearbyen. Dette er ikke overraskende, da slike verdier er grunnleggende for oss mennesker. 

Mange trekker også frem det inkluderende internasjonale samfunnet og mangfoldet som en viktig faktor for trivsel, og flere knytter dette til reiselivet som bringer et mangfold av mennesker til Longyearbyen. Samtidig peker flere på at de siste årenes forskriftsendringer har hatt en negativ innvirkning på bolysten.

Å bevare Longyearbyens identitet handler ikke bare om å verne bygninger, men også om å bevare de kulturelle særtrekkene som gjør Longyearbyen unikt. Det er svært viktig å ivareta mangfoldet og det sosiale miljøet som kjennetegner Longyearbyen. Byens sammensetning av mennesker og kulturer er en viktig del av identiteten, og dette fellesskapet bør styrkes, ikke svekkes, i møte med endringer. Det unike sosiale miljøet er en ressurs som bidrar til å gjøre Longyearbyen til et levende, dynamisk og inkluderende samfunn.

Bolyst, bekymringer og besøksbidrag Å spørre innbyggere om deres meninger om reiselivsutviklingen, for så å gjennomføre tiltak basert på tilbakemeldingene, er helt grunnleggende for bærekraftig reisemåls- og lokalsamfunnsutvikling. I resultatet av vår undersøkelse mener 89,9 prosent av de som svarte at service- og tjenestetilbudet til det private næringslivet er viktig for bolyst i Longyearbyen. 89,8 prosent svarer at reiselivet er viktig for servicetilbud som restauranter, butikker og opplevelser. Dette mener vi viser at reiselivsnæringen også bidrar til bolyst i Longyearbyen. Det er også gledelig at 66 prosent av de som svarte på undersøkelsen, også mener at reiselivet er viktig for beredskap gjennom tilstedeværelse i felt, tilgang til kompetanse og utstyr, og bidrar til sikrere turer for både fastboende og besøkende.

Vi som jobber i reiselivet, er også innbyggere i Longyearbyen. Vi kan se de positive innvirkningene av reiselivet, samtidig som vi også kan irritere oss over besøkende som ikke tar hensyn. Vi forstår at reiselivsaktivitet kan være til bry. Reiseliv er som et tveegget sverd, for selv om Longyearbyens innbyggere mener at reiselivet bidrar til gode service- og tjenestetilbud, så er 43,8 prosent av respondentene bekymret for at turister skal ødelegge deres opplevelse av å bo i Longyearbyen. Dette er nettopp derfor det er så viktig å jobbe med bærekraft og balanse, og gjøre tiltak for å redusere belastningene på lokalbefolkningen.

Vi må også sørge for at tilreisende får mulighet til å gi tilbake til samfunnet de besøker. I vår undersøkelse fikk innbyggerne svare på hvilke fellesområder som er viktige for dem. Svalbardhallen og biblioteket nevnes hyppig. Sjøområdet, felles grillplasser i boligområdene og i fjæra, gågata og torget, trekkes også frem som viktige plasser. Disse fellesområder har en viktig rolle for å styrke felleskapet og det sosiale miljøet i Longyearbyen. Byrunden, Burmaveien og andre uteområder er også nevnt, og er viktige for trivsel og utendørsaktiviteter i byen.

For de som bor her er sosiale møteplasser viktig.

I vår undersøkelse mener 78,3 prosent av respondentene at de ønsker besøksbidrag i Longyearbyen, og mange kommer også med gode innspill om hvordan en slik ordning kan se ut, og hva midlene kan finansiere. Et besøksbidrag kan blant annet brukes til å finansiere noen av de viktige fellesområdene som nevnt ovenfor.

Veien videre - samarbeid og involvering 

Siden undersøkelsen ble avsluttet har Visit Svalbard drøftet temaer som er kommet frem i undersøkelsen. Det vil bli fulgt opp videre i vårt arbeid med strategi og tiltak, for å sikre at Longyearbyen fortsatt skal være et godt sted å bo og besøke. 

For å få til dette, må vi etablere en bredt sammensatt reisemålsledelse bestående av deltagere fra privat, offentlig og frivillig sektor. Dette sikrer involvering, dialog og reell medvirkning i utviklingen av Longyearbyen som reisemål og lokalsamfunn. 

Videre må strategiske planer, lover og regler, samt politiske føringer som påvirker byens utvikling, ta hensyn til hvordan de påvirker identiteten og tilknytningen til stedets historie, sosiale miljø og lokale behov.

Dette er direkte knyttet til bolyst og livskvalitet for innbyggere. Involvering av samfunnsaktører, lokalsamfunn og næringsliv er helt avgjørende for å sikre at Longyearbyen utvikler seg på en måte som respekterer og viderefører stedets særegenhet, og at reiselivsutvikling ikke går på bekostning av lokalbefolkningens trivsel. Vi ser frem til å samarbeide om å ivareta Longyearbyens rike historie og sterke fellesskap, samtidig som vi tilrettelegger for en ansvarlig og positiv utvikling.

 

Powered by Labrador CMS