Debattinlegg - Nytt miljøregelverk
Norsk byråkrati ødelegger norske bedrifter
Uten gode konsekevensutredninger har Miljødirektoratet trosset alle innspill fra turistnæringen når de anbefaler begrensing av ilandstigningsplasser og avstandsgrenser til dyreliv. Flere arbeidsplasser står i fare for å forsvinne. Viktige arbeidsplasser for
Longyearbyen, Svalbard og Norge. Overnattinger fra kunder som reiser i våre små grupper vil
forsvinne, restaurantene vil få færre besøkende og sportsbutikker selge mindre. Det verste
er at regelverket slettes ikke vil svare til forventede effekter.
Lite gjennomtenkt prosess
Hele prosessen med forslaget til det nye miljøregelverket har vist stor mangel på konsekvensutredninger. Synsing fra Miljødirektoratet ser ut til å ligge til grunn. Det er ikke lagt frem solide konsekvensutredninger verken for miljøgevinsten eller for konsekvensene for næringsliv og fastboende på Svalbard. Tidligere stortingsmeldinger, der det er nedfelt at det skal satses på turisme på Svalbard, kan heller ikke ha vært tatt med i betraktningene. Det virker som om Miljødirektoratet og Sysselmesteren, altså byråkratene, mener de skal styre hvordan Svalbard skal driftes i framtida.
På godt og vondt har vi som bedrift tilpasset oss og levd med et tungt statsapparat som regjerer Svalbard. Etter beste evne har vi prøvd å utvikle bedriften til å vokse og bli en solid virksomhet. En virksomhet som ble startet og er blitt drevet med fokus på at naturbasert turisme vil skape naturglede, spre kunnskap om natur og dermed være positivt for den. Alt med basis i at Stortinget har sagt at naturbasert turisme er et satsningsområde for Svalbard.
Ødeleggende for bedriften
Foreslått miljøregelverk med begrensning av ilandstigningsplasser samt meningsløse nærgrenser til dyreliv vil ta bort mye av forutsetningen for å drive på Svalbard for oss. Vi har satset på produkter som selger nærhet til natur, på en forsvarlig måte. I denne sammenheng betyr «nærhet» til natur heller ikke i antall meter, men med unike naturopplevelser der man tilbringer tid med natur og dyreliv. Våre kunder er blant de mest miljøbevisste mennesker man kan tenke seg, ingen av våre kunder vil akseptere en praksis fra oss som operatør som vil være forstyrrende for dyrelivet. Dermed er vår aktivitet på Svalbard selvregulerende i så henseende. Vi bringer også med kun små grupper med maks 12 passasjerer per i dag, som oppholder seg i minum 14 dager på Svalbard per gruppe, noe som setter et lite fotavtrykk i miljøsammenheng. Samtidig legger våre grupper igjen mye penger i Longyearbyen.
Feilslått regelverk
Med minimumsavstand til dyreliv på 500 eller 300 meter er det duket for den ene rettssaken etter den andre. Hvem er det som skal dokumentere og bevise hvor nært aktører har vært? Hvem skal avgjøre om en gruppe eller person har vært nærmere dyreliv enn tillatte grense med viten og vilje eller ved et uhell? Det vil altså finnes en stor risiko for at grupper eller enkeltpersoner kommer i en situasjon med feilaktige anmeldelser.
Hvem i den norske stat skal håndheve og utføre nødvendig arbeide med oppsyn på en forsvarlig måte? Hvor store ressurser trengs det for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb med oppsyn? Det hele er jo så lite gjennomtenkt som det kan bli. Et venstrehåndsarbeid utført av noen kontorfolk ved Sysselmesteren, noe som senere ble lansert som et arbeide utført av Miljødirektoratet.
Med kun 43 lovlige ilandstigningssteder mister operatørene og guidene muligheten til på en fleksibel og sikker måte å gjøre ilandstigninger. Alle MÅ på land på disse utvalgte stedene, selv om det er fare for forstyrrelse av dyreliv eller møte med isbjørn. Det vil gjøre det svært belastende for disse stedene og dyrelivet der fordi det vil ligge mange båter i nærheten og vente på plass. Jeg kan forsikre byråkratiet om at det vil ikke bli noe mindre volum i turismen på bakgrunn av slike miljøreguleringer. Turistene og fartøyene vil komme akkurat som før og kanskje i større omfang.
Ikke kunnskapsbasert
Eksisterende forskning og uttalelser fra Norsk Polarinstitutt viser at det ikke finnes grunnlag for å si at cruiseturisme er forstyrrende for isbjørn. Mange andre trusler ranker mye høyere. Selv har vi reddet isbjørn i to tilfeller ved å rapportere inn plast og garnsøppel hengende fast på isbjørn. Norsk Polarinstitutt har også dokumentert at hvalrosskolonier ikke forstyrres av turisme, gjennom et 9-årig studium med bruk av kamera på liggeplasser for hvalross.
Hvordan kan da Miljødirektoratet si at det de gjør er kunnskapsbasert?
Nedstengning er ingen løsning
Arktisk natur lider under klimaendringer, ingen tvil om det. Den lider også under et enormt press gjennom ressursutnyttelse fra fiskeri og foreslått oljeleting. Det neste vil være mineraler. Andre nasjoner står klare til også å hevde sin rett på Svalbard. Plastsøppel flyter i store mengder rundt i havet og ligger på strendene. Hvert år samler vi søppel på våre organiserte turer som en del av turen. Sammenlignet med alt dette utgjør vår turisme ingen ting.
Fangst, jakt, oljeleting, mineralutvinning og turisme har vært grunnlaget for norsk aktivitet og suverenitet på Svalbard. Det ser ut til at noen i byråkratiet tror at statlige etater flyttet til Longyearbyen skal erstatte alt privat. Sysselmesterens kontor, folkehøgskole, universitet og nå tolletat. Samtidig har antall nordmenn krympet i byen. Krampeaktig forsøker Norge å tviholde på rettighetene der, samtidig som de fjerner livsgrunnlaget for å drive privat næringsliv. Arctic Wildlife Tours AS ville ha kunnet etablere seg i Longyearbyen og skapt arbeidsplasser uten all denne uvissheten. Det var målsetningen vi hadde før pandemien.
Det er absolutt på sin plass for norsk byråkrati å ødelegge noen ekstra arbeidsplasser. Ikke flere enn 840.000 arbeidsplasser finnes i stat, kommuner og offentlig byråkrati, i privat sektor finnes det 800.000. Jeg vil minne om at privat sektor faktisk finansierer offentlig sektor.