Frp om Svalbardpakke 2: "Det er langt fra sikkert at siste ord er sagt"

Det er fokus om dagen på de 40 millionene i Svalbardpakke 2 som skal redde norske investeringer og arbeidsplasser i reiselivet på Svalbard.

I kjent stil er det lokalt mest fokus på negativitet.

Som partileder for et av de tre samarbeidspartiene (Polfarerne Ap + H/Frp) vil jeg raskt redegjøre for saken fra mitt partis perspektiv.

Stortingsrepresentantene Listhaug og Strifeldts påvirkning.

Svalbardpakke 2 kom som et resultat av målrettet jobb fra alle i Polfarersamarbeidet mot respektive stortingsgrupper og som en konsekvens av at vi var misfornøyd med Venstre-regjeringens omstillingspakke på 25 millioner kroner.

Frp med forhandlingsleder Sylvi Listhaug satt på vippen på Stortinget og forhandlet koronapakker med både regjeringen og opposisjonen. Listhaug var derfor nøkkelen til å lykkes.

Da regjeringen uttalte at omstilling var det de hadde å tilby reiselivet på Svalbard, arrangerte vi møter med Listhaug og Limi fra Frps stortingsgruppe og Visit Svalbard og lokale aktører i næringen. Innspill kom og vi fikk lovnader om at dette skulle Frp på Stortinget forsøke å krangle gjennom den ene eller andre veien.

Med Listhaug og Strifeldt jobbet vi daglig for å sikre at dette ble fulgt opp, pakken ble etterhvert spilt inn via finanskomiteen og endte med å bli vedtatt i Stortinget. Regjeringspartiene stilte seg klokelig bak da de forstod at opposisjonen ville vedta den uansett.

Derav kaller vi denne pakken «Listhaug-millionene». Litt på skøy, men samtidig med et godt snev av sannhet over seg.

Reddet Visit Svalbard

Tidligere da Venstre-regjeringen foreslo et millionkutt i overføringene over statsbudsjettet til Visit Svalbard for 2021, hadde vi fått Listhaug til å reversere dette kuttet i forhandlingene med regjeringen, igjen etter at stortingsrepresentant Strifeldt hadde bidratt betydelig med å få dette forankret i Frps stortingsgruppe.

Inntektssikring av tredjelandsborgere uten dagpengerettigheter

La meg fortelle litt om hvordan vi fikk på plass krisehjelp for mennesker uten dagpengerett i Norge. Hovedsaklig borgere fra Thailand og Fillipinene.

Allerede 9.mars 2020, fire dager før nedstengningen av Norge, var jeg og øvrige partiledere i Polfarerne på diskusjonsstadiet om konsekvenser en nedstenging kunne ha for disse borgerne. Det ble laget forslag til midlertidige løsninger og satt opp oversikt over utfordringer i regelverket.

Da nedstengningen av Norge kom kunne LL-lederen, LL-administrasjonen og AU (Administrasjonsutvalget) umiddelbart gå rett på Justisdepartementet med saklig kunnskap.

Grunnet gode forberedelser så fikk vi en pott på sju millioner kroner som en av de første koronapakkene som var klar til utbetaling i Norge. Denne bidro godt for en stor andel av befolkningen som ellers hadde stått på bar bakke.

Dette var en stor seier for Polfarerne, lokalstyrelederen, AU og LL-administrasjonen.

Men også her kom det kjeft. Som lokalpolitiker må man tydeligvis lære seg å leve med at det man får til aldri er bra nok.

Angående vilkårene for Svalbardpakke 2

Visit Svalbard hadde spilt inn et forslag i høringsrunden der de foreslo at alle deres medlemsbedrifter kunne søke tilskudd. Dette var innspillet Svalbard Venstre la frem i lokalstyre og som ble nedstemt.

I innspillet til Visit Svalbard var det inkludert apotek, bilverksted og Coop med flere. Dette var altså ikke en oversikt som inkluderte alle rammede reiselivsbedrifter som Svalbardposten feilaktig gir inntrykk av, men en oppramsing av egne medlemmer.

Longyearbyen Fremskrittsparti ønsket flere endringer i vilkårene i forhold til næringssjefens forslag. Det må vi være ærlige om. Denne gangen kom vi delvis til kort i det interne samarbeidet. Selv om vi samarbeider i lokalstyresalen, så kan rundene på "bakrommet" være krevende. Og et samarbeid varer kun helt til det tar slutt. Alle partier kjenner nok på at politisk samarbeid er krevende. Samtidig har det vært nøkkelen til suksess så langt.

Tilbake til de konkrete vedtatte retningslinjer: Det er enkelte bedrifter som faller utenfor per nå, som vi i Longyearbyen Frp ikke er helt komfortable med.

De 40 millionene er neppe nok til at alle bedrifter kan få dekket alle sine tap. Og vi er kanskje urealistiske hvis vi tror at alle kan reddes. Det er stor sjanse for at reiselivet aldri blir som det engang var.

Men foreløpig tror jeg vi redder de fleste store investeringer og sikrer ganske mange arbeidsplasser. Og la det være sagt, det gjøres fortløpende vurderinger av muligheter for hvordan midler kan brukes for å bistå flest mulig. Det er langt fra sikkert at siste ord er sagt.