Forskriften for tiltakspakke 2 bør endres

Lokalstyret vedtok for to uker siden administrasjonens forslag til forskrift om tiltakspakke 2, som har en har en ramme på 40 millioner kroner. Venstre og MDG stemte imot forslaget. De to opposisjonspartiene fremmet et eget forslag basert innspillet til Visit Svalbard. Partiene mener at søknadskriteriene i tiltakspakken må favne om flere virksomheter i Longyearbyen, altså en utvidelse av den såkalte næringskoden.

Flertallet i lokalstyret var ikke villig til å høre på opposisjonen og forholdt seg til Innovasjon Norges definisjon av hva reiseliv er, en næringskode som angir en virksomhets hovedaktivitet. Visit Svalbard har en definisjon som også innbefatter butikker og annen næringsvirksomhet fordi disse også er hardt rammet av krisen i reiselivet. Et notat fra Visit Svalbard står det: «Etter Visit Svalbards syn er det bemerkelsesverdig at Longyearbyen Lokalstyre (LL) heller lener seg på Innovasjon Norges definisjon av reiseliv enn hva begge de store bransjeorganisasjonene (Visit Svalbard og Svalbard Næringsforening) legger til grunn. Vår fortolkning er også i tråd med hvordan regjeringen selv omtaler varehandelen i forbindelse med argumentasjonen for søndagsåpne butikker på typiske turiststeder.»

I et intervju med Svalbardposten sa lokalstyreleder Arild Olsen: «Pakkene er ganske romslige og uten nøyaktige kriterier. Vi har fått ansvaret for å finne ut hvordan pengene skal brukes. Det eneste kravet er at midlene skal brukes til reiselivsbedrifter. Punktum, slutt.»

Det er uforståelig hvorfor LL ikke bruker næringskoder som ville omfatte flere bedrifter når kravene til tiltakspakken utformes. Vi trenger å stå sammen, at det blir gjort noe for alle som sliter. Definisjonen av hva en reiselivsbedrift er bør utvides. Når Visit Svalbard ønsker å utvide ordningen så er det for å kunne redde flere aktører, muligens også på bekostning av noen av sine egne medlemmer. De tenker på byen og ikke bare på seg selv. Kanskje flere skulle ha gjort det.

Andre kommuner har definert søknadskriteriene annerledes enn i Longyearbyen. Både Færder, Horten og Tønsberg ønsker å gi støtte til alle som er hardt rammet av smitteverntiltakene som reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringen. Det er fullt mulig å lage kriterier som omfatter flere enn bare de som står i førstelinjen i reiselivet. Mange virksomheter er helt avhengig at det kommer turister hit, de er hovedinntektskilden. Suvenirbutikkene på Lompensenteret selger ikke varer til fastboende – dette er for turister og hele grunnlaget for eksistensen er tilreisende. Men med forskriften som ligger til grunn for tiltakspakke 2, er de utelukket fra å søke om støtte.

Dette er ikke bare rart – det er blodig urettferdig. Det eneste riktige er at flere får muligheten til å søke om støtte. Bedrifter som er en viktig del av Longyearbyen og som gjør byen mer livlig og interessant.