Reiselivet er ingen hellig ku

Det har falt Visit Svalbard tungt for brystet å møte kritikk fra selveste Rasmus Hansson, og at vi i lokallaget til MDG delvis støtter kritikken. Har Visit Svalbard overtatt selvtilliten Store Norske hadde før i tiden, som en slags untouchable næring? Det kan virke slik på Visit Svalbards respons i Svalbardposten, både i form av leserbrev og redaksjonell omtale. Vel, det slutter vi oss i så fall ikke til. Reiselivet er ingen hellig ku, og må tåle kritikk fra så vel lokale som sentrale politikere.

MDG har så lenge vi har eksistert her i nord etterlyst at reiselivet jobber for å få turistene skal bli her lengre. Trine Krystad skryter av at dette faktisk har skjedd i et leserinnlegg. Gjennsomsnittsgjesten er her nå 0,2 døgn lengre enn i 2017. 0,2 døgn på fem år! Er det flere enn oss som ikke er imponert?

Les også: – Reiselivet gjør mye av det du etterlyser – skal vi ta en prat?

Krystad skriver videre: «Innsatsen har videre vært retta mot perioden oktober - februar for å utnytte eksisterende kapasitet for å etablere et helårlig reisemål». Helårlige arbeidsplasser er fint, men hva har det med saken å gjøre? Å øke volumet, og å sette dette i sammenheng med bærekraft, er i beste fall grønnvasking. Vi er også usikker på hvor dypt ønsket om helårlige arbeidsplasser egentlig stikker; etter hva vi forstår på byens guider, er bruken av sesongkontrakter fremdeles betydelig og dominerende. Er det bare vikarierende argumentasjon?

Bynære aktiviteter en riktig vei å gå etter vårt syn. Her er det gjort mye godt arbeid som Visit Svalbard og næringen skal ha honnør for. «Eksempler på dette er bysightseeing, matkonsepter og gruvebesøk. De motoriserte turene er bynære og kortere», skriver Krystad. Så flott. Dette vil vi ha mer av! Så er det også da betimelig å minne om at denne meningsutvekslingen har sin rot i de mange høringsuttalelsene Svalbardsamfunnet for tiden møter. Hva er problemet når vi er nødt til å satse bynært for å bevare den arktiske villmarken? Hvor mange turister må egentlig lenger enn til Barentsburg eller Fredheim for å få en fullblods arktisk opplevelse?

Les også: Vil straffe Visit Svalbard

MDG ønsker konkret handling, konkrete mål og ærlig tale. Hvor mange turister mener Visit Svalbard vi skal ha her på et år? Hvor lenge skal hver gjest bli, og hvor mye penger skal hen legge igjen? Hvor mye utslipp skal vi tolerere fra næringen? Hvor mange ansatte ønsker dere å være? Hvor mange flere fly vil dere ha? Og hva med den sosiale delen av bærekraftsbegrepet? Hvor mange ganger på én sesong syns Visit Svalbard det er akseptabelt at en innbygger må takke høflig nei til at barna avfotograferes som i en dyrehage? «Verktøykasse», «klimasmart» og «attraksjonskraft» er ord som sikkert fungerer bra i festtalene innad i næringen, men for oss utenfor menigheten fremstår det som begrep som (foreløpig) mangler konkret innhold. I 2018 ble Visit Svalbard v/ Krystad stilt til veggs av en NRK-journalist angående de skyhøye utslippstallene fra cruiseindustrien. Etter å ha ramset opp en del slike diffuse begrep, og journalisten ikke ga seg i jakten på konkret handling fra reiselivet, var svaret: Vi hadde fått bysykler.

Les også: Miljøregler er ikke problemet for Svalbards reiseliv

Vi mener reiselivet har alt å vinne på å få lokalbefolkningen med seg. Da må vi være ærlige om fordelene og ulempene næringen fører med seg. Det er noe befriende ved det når redaktør Børre står på selveste Dagsrevyen og sier det mange tenker; at det tross alt er litt deilig at det har vært stillere i byen i det siste. Er han mot reiselivet? Det tror vi slett ikke. Han bare påpeker en av ulempene med å være en reiselivsdestinasjon.

Vi ser frem til møtet Visit Svalbard har invitert oss til. MDG heier på reiselivet, og håper dere møter oss på en konstruktiv måte og uten å gå i forsvarsposisjon. Skal vi spille på lag i fremtiden, må vi få lov til å komme med kritiske bemerkninger uten å bli idiotforklart.