Miljøregler er ikke problemet for Svalbards reiseliv

Jeg vil ikke straffe Visit Svalbard. Både MDG og jeg er imponert over mye godt arbeid i Svalbard-turismen. På Stortinget jobber vi for at for at det hardt prøvde norske reiselivet skal få støtte til å komme seg på beina og ut av koronakrisen.

Men jeg spør om det er god næringspolitikk, og om det i siste omgang tjener bosetningen på Svalbard, at Svalbards reiseliv gjennom media og aksjoner gjør forslag til nye miljø- og sikkerhetsregler til sin store motstander? Og at man prøver å mobilisere Stortinget til motstand mot slike forslag.

I høst fikk Stortingets næringskomité brev der Visit Svalbard, Svalbard næringsforening og AECO understreker sin sterke reaksjon mot revidert miljøregelverk og ny feltsikkerhetsforskrift på Svalbard. Næringen ber om hjelp mot de nye reglene fra næringskomiteen og Stortinget.

Det er helt i orden at reiselivsaktørene på Svalbard skriver til næringskomiteen og sier hva de mener. Men når de skriver brev til politikere må de også regne med å få politiske svar. Derfor minnet jeg i MDGs merknad i næringskomiteens innstilling til 2022-budsjettet om at bevilgningen som Fiskeri- og Næringsdepartementet gir Visit Svalbard har et klart formål:

“...reiselivsaktiviteten på øygruppen skal bidra til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken. Spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen”.

Altså ikke “først næringsvirksomhet, så natur”. Næringsdepartementet mener det er en spesiell oppgave for Visit Svalbard å bevare natur, sammen med de øvrige oppgavene. Det er klok næringspolitikk fra departementet, ettersom natur er selve livsgrunnlaget for Svalbards reiseliv, og derfor i økende grad for hele bosettingen på Svalbard.

Les også: Vil straffe Visit Svalbard

Det kan godt hende noen av forslagene til nye regler gjør ting mer klønete for reiseliv og fastboende. Det er sikkert ting som kan endres. Men det er jo mer enn som så som endres på Svalbard nå. Særlig to ting:

For det første: Turismen vokser fram som en større og viktigere næring. Veksten i antall besøkende var sterk før korona-kræsjen. Forventningene om å komme tilbake opp til før-korona-nivå er klare. Isolert sett bra for næringsliv, jobber og bosetning.

For det andre: Raskere miljøendringer på grunn av global oppvarming på Svalbard enn nesten noe annet sted på planeten. Torsk, makrell og blåskjell erstatter fjordis, snadd og bjørn. Mindre breer, mer gjørme. Snart kommer de første helt isfri somrene i arktis.

Vegetasjon, plankton, fisk, fugl og pattedyr blir stadig mer sårbare når naturen de lever i ligner stadig mindre på det artene er tilpasset. Jo hardere presset rein, storkobbe og lomvi blir av klimaendringene, desto mindre vil de tåle av andre belastninger. Det inkluderer forstyrrelse og ferdsel fra turisme. I en natur som bli stadig mer sårbar, blir derfor behovet for regler som beskytter natur stadig større, særlig hvis turismen øker.

Ingen er overrasket over at reiseliv og befolkning på Svalbard i utgangspunktet misliker enda strengere regler på toppen av regler som allerede er strenge. Men klimaendringene på Svalbard fører nådeløst til at handlingsrommet for Svalbards reiseliv - kall det gjerne produktspekteret - blir annerledes og mindre. Det tvinger fram endringer på alle plan. Departementenes nye forslag, som reiselivet er så opprørt over nå, blir ikke de siste.

Dette er nå hverdagen for reiselivsnæringa. Et reiseliv som vil bevare sitt eget næringsgrunnlag, og som vil gjøre det Næringsdepartementet har satt som mål for næringa, blir nødt tilpasse, utvikle og begrense virksomheten sin i takt med at Svalbard-naturen tåler stadig mindre. Det er i næringens egen interesse å venne seg til at det som var godt nok - eller strengt nok - i går, ikke nødvendigvis er godt nok i morgen.

Derfor tviler jeg på at Svalbards reiseliv gjør seg selv og Svalbardsamfunnet noen tjeneste ved å gi Stortinget, kunder og turister inntrykk av at miljøregler er næringens fiende.

I Norge er det politisk flertall for fortsatt olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Det er et politisk faktum. Samtidig er det er et fysisk faktum at hvert fat olje og hver kubikkmeter gass som Norge produserer, ender i atmosfæren som enda mer global oppvarming.

Den oppvarmingen går aller raskest på Svalbard. Det blir interessant å se hvor mye reiselivet på Svalbard vil snakke om norsk oljepolitikk. Men en næring som vil greie seg i en varm framtid bør se virkeligheten i øynene og peke på de virkelige problemene. For Svalbards reiseliv er problemet noe helt annet enn miljøregler.