DEBATT:
Finland har ikke leksefri skole
Jeg ønsker å takke Mari Torgersen for hennes godt skrevne leserinnlegg til Svalbardposten. Det er svært verdifullt å delta i en offentlig diskusjon og å uttrykke sin mening. Jeg applauderer henne for det, og for å skrive så klart og argumentere for sitt synspunkt!
Imidlertid ønsker jeg å rette opp en misforståelse: Finland har ikke leksefri skole. Det er absolutt ikke rart at Mari har gjentatt denne misforståelsen, fordi den er utbredt i Norge. Selv norske politikere har brukt dette argumentet. Jeg er ikke sikker på hvorfor denne myten sirkulerer og hvor den har startet, men det er ikke sant.
Finske lærere har autonomi over sin leksepolitikk: de kan velge å ikke gi lekser, hvis de ønsker. Imidlertid gir de fleste lærere i Finland lekser. Når finske lærere ble spurt om deres leksepolitikk i 2021, sa selv lærere for 1.-2. klasse at de gir 5-45 minutter lekser hver dag.
I prinsippet kan det være enkelte klasser i Finland hvor en lærer ikke gir noen lekser. Personlig kjenner jeg ingen i Finland som studerer - eller har studert - i en klasse uten lekser. Hvis det finnes slike klasser i Finland, er de unntaket, ikke regelen.
Sønnen min har fullført trinn 4 til 6 på skolen i Longyearbyen. På hans gamle skole i Helsinki forventes det at elever i hans aldersgruppe skal gjøre mye mer lekser enn her. Fra et finsk synspunkt - og basert på min egen meget begrensede erfaring - virker det norske skolesystemet nesten leksefritt.
I sannhet ønsker jeg at barnet mitt fikk mer lekser, ikke mindre. Jeg er enig i at det er viktig å ha en sunn balanse mellom skole, lekser og fritid. Som forelder virker det rimelig for meg at det bør være 30-60 minutter med lekser etter skolen. Etter en slik moderat mengde lekser og vanlig husarbeid, er det fortsatt rikelig med tid for venner og hobbyer.
Som Mari påpeker, kan ikke alle få hjelp fra foreldrene sine med lekser. Dette stemmer. Imidlertid er formålet med lekser å øve på det som er lært: å prøve og gjøre en innsats, ikke nødvendigvis å lykkes perfekt. Det kan til og med argumenteres for at lekser ikke bør gjøres med hjelp fra foreldrene i det hele tatt!
Når finske lærere ble spurt om deres leksepolitikk, forventet bare 1/3 av lærerne at foreldrene skulle hjelpe barna sine med leksene. I motsetning følte 40 prosent av de spurte lærerne sterkt at foreldrene ikke burde blande seg inn i leksene. Det er barnets ansvar å i det minste prøve: hvis de ikke lykkes, vil dette hjelpe lærerne med å innse at de trenger mer assistanse på skolen, eller forskjellige typer lekser. Hvis foreldre hjelper barna sine med å fullføre leksene perfekt, men ikke selvstendig, er dette ikke nødvendigvis nyttig for læringsprosessen.
Jeg personlig mener at lekser er nyttige, og at fordelene oppveier ulempene. Jeg vil også argumentere for at lekser normalt sett ikke bør gjøres med iPader eller andre skjermer. Mange barn har allerede høye skjermtider daglig. Hvis leksetiden tilbringes foran enda en skjerm, er ikke dette nødvendigvis positivt.
Et økende antall eksperter advarer mot trenden med digitalisering i skolen. Digitalisering forbedrer ikke generelt læringsresultatene, og den har også en tendens til å skape et gap mellom studenter: noen barn tåler skjermbasert utdanning bedre enn andre, men de fleste barn - og de fleste voksne - lærer best med «gammeldagse» metoder.
Jeg skulle ønske at barn i både finske og norske skoler hovedsakelig hadde lekser som kan fullføres med blyant, papir, arbeidsbøker - og selvfølgelig bøker for lesing.
Til slutt må jeg påpeke den triste saken at det finske skolesystemet ikke gjør det så bra lenger. Finlands resultater i den internasjonale PISA-sammenligningen er for øyeblikket bare litt over gjennomsnittet for OECD-landene, og faller raskt. Finsk leksepolitikk har ikke endret seg, så de forverrede resultatene kan ikke forklares med mer eller mindre lekser. Suksessen til et skolesystem påvirkes av mange faktorer; lekser eller ikke lekser er bare en av dem.