LEDER | PER ANNAR HOLM
D-dag for diesel
Saken dreier seg først og fremst om forsyningssikkerhet på strøm og fjernvarme til en mest mulig forutsigbar pris.
Tirsdag er det D-dag for diesel. Da skal Longyearbyen lokalstyre gjøre sitt veivalg for de neste fem-ti årene.
Samtidig rommer saken sterke følelser som lokalsamfunnets kull-DNA, det grønne skiftet og våre langsiktige klimamål.
I forlengelsen av dette foregår det nå en dårlig skjult kamp om makt og posisjoner i styringspartiet Arbeiderpartiet foran neste års lokalvalg. Sprengkraften bør ikke undervurderes, her kan det bli både utmeldelser og uavhengige representanter resten av perioden.
Ap-leder Svein Jonny Albrigtsen etterlyser en åpen debatt om Energiverkets fremtid. Det er lett å si seg enig når han etterlyser fakta før en kunnskapsbasert avgjørelse.
Arild Olsen, partifellen som i dag leder Longyearbyen lokalstyre, er like raskt ute med å si at de har bommet med informasjonen ut til velgerne.
Men få saker har vært mer utredet enn denne. Den som ikke har fått med seg ordene diesel og overgangsordning før i sommer har sovet i timen. Men Olsen har selvsagt rett når han sier de skulle ha lagt mer arbeid i å gjøre sakspapirene klarere og lettere å forstå.
Mot dette bakteppe er utspillet fra statlige Store Norskes direktør Jan Morten Ertsaas mildt sagt oppsiktsvekkende: «Vi i Longyearbyen har en unik og tidsbegrenset mulighet til å bruke energiomstillingen til å gjøre Longyearbyen til et grønt utstillingsvindu og skape et lønnsomt og fremtidsrettet næringsliv. Dessverre skusles denne muligheten bort når lokalstyret ensidig setter søkelys på problemer istedenfor å legge til rette for et samarbeid. »
Ertsaas går også langt i å hinte om at lokalstyret bedriver desinformasjon, noe som har fått sektorsjef Anne Vera Skrivarhaug til å tenne på de fleste plugger:
«Longyearbyen lokalstyre (LL) samarbeider selvsagt både med UNIS og Store Norske. Mange er invitert inn i prosessen, ingen er ekskludert og ingen har fått eksklusivitet. Å hevde at Longyearbyen lokalstyre ikke ønsker å samarbeide blir feil, men det er nå ikke riktig tidspunkt for eksklusivt samarbeid», heter det i hennes tilsvar.
Store Norske drev i mange år dieselkraftverket i Svea som produserte mer strøm til gruva enn dagens Energiverket i Longyearbyen. Et betimelig spørsmål er om det finnes en berøringsangst fra dagens LL-ledelse mot Store Norske?
Og hvorfor kan ikke en så samfunnskritisk oppgave som kraft- og varmeproduksjon minst like gjerne være et statlig ansvar som det var før 2002?
Strømprisen på Svalbard har vært lavere enn mange steder i Sør-Norge dette året. Kullprisen er låst til 1200 kroner per tonn de neste par årene. Med diesel blir prisen høyere og mer avhengig av svingninger i råvareprisene.
Fremtidens energiforsyning bør kommer fra vind, sol, havstrøm eller andre grønne alternativer.
Likevel, i ventetiden, er kanskje tiden nå inne for å tenke som Ole Brumm å si «ja takk, begge deler» til en løsning med kull og diesel noen få ekstra år om vi skal tenke både forsynings- og leveringssikkerhet?
«Norges mest sårbare sted» skrev Svalbardposten i forrige uke.
Derfor ble de blinkende lysene fra Energiverket en nyttig påminnelse om at ingen kan ta stabile kraftleveranser for gitt om ikke turbiner og annet utstyr har fått den nødvendige revisjon og oppgradering. De færreste så en ny krig i Europa komme. Uansett hva vi nå velger vil det koste skjorta. Å legge alle eggene i én kurv er ofte uklokt uansett om den er laget av kull eller diesel.