Vi må jobbe bedre sammen i Longyearbyen

Jeg er bekymret. Vi i Longyearbyen har en unik og tidsbegrenset mulighet til å bruke energiomstillingen til å gjøre Longyearbyen til et grønt utstillingsvindu og skape et lønnsomt og fremtidsrettet næringsliv. Dessverre skusles denne muligheten bort når lokalstyret ensidig setter søkelys på problemer istedenfor å legge til rette for et samarbeid.

Jeg hadde i det lengste håpet det ikke skulle være nødvendig å gå ut på denne måten, men etter møte i lokalstyret tirsdag 18. oktober, hvor lokalstyret la frem feilinformasjon om Store Norske, kan vi ikke lenger sitte stille uten å ta til motmæle. Lokalstyret tar feil nå de hevder vi har bedt om eksklusivt samarbeid, og det er også grunnløst å påstå at strømprisen blir dyrere i Longyearbyen med oss som samarbeidspartner.

La oss starte med det viktigste først. Vi i Store Norske er klare til å bidra i energiomstillingen. Vi har de siste årene jobbet systematisk for å bygge oss opp til å bli et arktisk energiselskap som skal bygge, eie og drifte energianlegg alene eller i samarbeid med andre. Denne satsingen er en viktig del av vår omstilling og er godt forankret hos vår eier Nærings- og fiskeridepartementet. At Store Norske går inn som eier av energiproduksjon betyr ikke at det vil bli dyrere energi til befolkningen i Longyearbyen, slik lokalstyret hevder. I realiteten vil det bety det motsatte. En forutsetning for at vi skal få solgt energien vi produserer inn på nettet er at den er billigere, eller på andre måter bedre enn den som i dag produseres fra kull og etter fra neste høst diesel, slik planen er i dag.

Store Norske har en engasjert og utålmodig eier som vi opplever er positiv til å bidra med investeringer dersom vi får til et samarbeid mellom de tre aktørene Store Norske, UNIS og Lokalstyret. Sammen kan vi bidra til energiomstilling, kunnskaps- og næringsutvikling. Næringsministeren uttalte under sitt besøk i januar i år at han så store muligheter i et lokalt samarbeid og utrykte både da og senere, vilje til å ta i bruk sin verktøykasse for å akselerere energi- og næringsomstillingen i Longyearbyen. Jeg synes det er pinlig og beklagelig at vi snart ett år etter, ikke har kommet lenger med å få på plass en modell for samarbeid.

Energiomstillingen som lokalstyret har ansvar for er en krevende og kostbar øvelse. Da er det dumt å ikke ta imot støtte og hjelp som tilbys. Vi er flere aktører i Longyearbyen som står klare til å bidra, Store Norske og UNIS inkludert. Vi er to tunge lokale aktører med mye arktisk industrierfaring og kompetanse, som gjennom lang tid har vært viktig for å bidra til statens målsettinger for Svalbard. Da er det synd at lokalstyret ser på vårt engasjement og utålmodighet som et problem og ikke en løsning.

Så hva trenger vi for å komme videre? Jo, vi trenger at lokalstyret åpner for forpliktende og strukturert samarbeid som gir rammebetingelser til aktører som Store Norske og UNIS, slik at vi har grunnlag og trygghet for å kunne ta nødvendige store investeringsbeslutninger i for eksempel geotermiske brønner eller andre fornybare løsninger.

Får vi dette på plass, har vi en unik mulighet for å skrive et nytt kapittel i Longyearbyen som vi kan være stolte av. Vi kan sammen gjennomføre en sikker, riktig og rask overgang fra et fossilt til fornybart samfunn hvor mye av den nødvendige kunnskapsutviklingen skjer lokalt. Vi kan bygge ny næringsvirksomhet som legger grunnlaget for fremtidsrettede arbeidsplasser i byen vår og vi kan bidra til det grønne skiftet i Arktis.

De fleste bekymringer er forgjeves. Jeg håper fortsatt at denne kan være det, men da må alle parter, også lokalstyret, sette søkelys på muligheter selv om vi er på vei inn i mørketida.