– Vi vil sende ut et sterkt signal til verden

På førstkommende fredag, den 20. september skal folk over hele verden demonstrere for bedre klimatiltak og Longyearbyen blir med. 

Arctic Climate Action Svalbard organiserer en klimademonstrasjon som begynner kl. 17 på torget utenfor Fruene.

Her på Svalbard er vi i klimakrisens episenter og vi vil sende ut et sterkt signal i verden om at Longyearbyen bryr seg om de mangfoldige tapene som klimakrisen medfører i Arktis.

I sommer ble det tydelig for oss alle at klimakrisen medfører et tap av kunnskap om omgivelsene våre og et tap av (ferdsels)frihet. Plutselig varslet Sysselmesteren om ustabile fjellsider på grunn av permafrost-tining i de turområdene vi er så vant til å kunne ferdes i. Plutselig ble det farlig å gå opp til Sarkofagen, et tap for lokale, men også et tap for guideselskapene som ikke lenger kunne tilby den mest populære turen. Men det handler ikke bare om fritidsaktiviteter, også infrastrukturen vår er i fare for jord- og flomskred og steinsprang som kan koste menneskeliv her i byen.

Men det var ikke uforutsigbart: Disse innskrenkningene på grunn av tiningen av permafrost er en direkte følge av de ekstreme temperaturrekordene i august. Gjennomsnittstemperaturen i august 2024 var for første gang tosifret med 11,0° C som er hele fem grader varmere enn gjenommsnittstemperaturen i august mellom 1991 og 2020 som var 6,0° C. Det betyr at august 2024 har vært mye varmere enn noesinne opplevd av mennesker her på øya, og lag i permaforsten som har vært frosne i hundre til tusen år, har smelta. 

Bare i år har det laget i permafrosten som tiner om sommeren ved målestasjonen på Janssonhaugen blitt 5 prosent tykkere. Rekordtemperaturene leder direkte til rekordsmelting, til nye farer og tap av erfaringsverdier og sikkerhet.

Det som er mest skremmende er at permafrosttining er et selvforsterkende element i klimasystemet: Når permafrosten tiner, emitterer den drivhusgasser som har vært lagret i bunnen i hundre til tusener av år. Disse drivhusgassene forsterker drivhuseffekten og varmer opp permafrosten enda mer, i tillegg til menneskeskapte utslipp. Det finnes prognoser om at innen 2100 kan permaforsten ha utsluppet like mye drivhusgasser som USA har emittert siden 1850, hvis man fortsetter dagens utslipp.

Dominoeffekten som fører til et «permafrost-industriland» viser hvor farlig det er om man lar klimakrisen eskalerere videre: Hvis vi ikke vil ha utslippene til en ekstra «permafrost-USA» i fremtiden, så må vi kutte ned utslippene nå.

La oss skyve klimadebatten inn i sentrumet av den offentlige oppmerksomheten. Ta grep og bli med i Longyearbyens gater den 20. september for den nordligste klimademonstrasjonen.