KRONIKK - English below
Undersøker nytt nordlysfenomen
Små «fragmenter» av grønt lys har dukket opp i nærheten av de tradisjonelle nordlysbuene.
Disse fragmentene skiller seg fra vanlig nordlys fordi de ikke er forårsaket av partikler fra solen som kolliderer med jordens atmosfære. Dette er grunnen til at de kalles «aurora-lignende». Så langt er dets opprinnelse ukjent. Er fragmentene en del av et større system som er vevd sammen med det vanlige nordlyset?
Det vitenskapelige samfunnet ønsker å utforske hva som binder disse fenomenene sammen, i håp om å få en dypere forståelse av polarhimmelen.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om universet, men systemer knyttet til nordlyset kan forstyrre og i verste fall ødelegge kommunikasjon og navigasjonssystemer. I februar 2022 mistet Elon Musk og SpaceX førti Starlink-satellitter i en geomagnetisk storm. Vi ønsker å forstå hvordan alle de forskjellige magnetiske systemene er knyttet sammen og samhandler, slik at vi kan forutsi hvilken skade som vil bli påført og når det vil skje.
Et av målene med denne forskningen er å skaffe mer kunnskap om den usynlige turbulensen høyt oppe i atmosfæren. Slike forstyrrelser er vanligvis utfordrende å måle, men ved å studere nordlysfragmentene håper vi å få verdifull innsikt i hva som forårsaker turbulensen.
Forskere bruker ulike metoder, som avanserte kameraer, for å undersøke og identifisere ulike typer nordlys. Samtidig er fotografer og publikum på Svalbard og i Arktis avgjørende for å utvide datalageret.
Vi ønsker å involvere alle som er interessert i å delta. Den samlede kunnskapen og entusiasmen til det vitenskapelige samfunnet og hobbyfotografer kan bidra til å fremme dette prosjektet. Ikke-vitenskapelige observasjoner kan være avgjørende for å løse mysteriene på himmelen. Hvis du har et bilde av nordlysfragmenter med riktig tidsangivelse, kan vi kryssjekke det med våre instrumenter for å se om det er noe ekstraordinært med målingene på det tidspunktet. Det er viktig å sjekke at klokka på kameraet går riktig.
Min lidenskap for rommet går tilbake til barndommen i England. Jeg pleide å vekke min lillebror midt på natten for å bli med meg og se på stjerner og galakser. Jeg studerte astrofysikk ved Universitet i Leicester, men i løpet av de fire årene gikk vi aldri ut for å se på himmelen.
Nattehimmelen er utvilsomt mest imponerende når du står under den. Jeg har funnet ut at som forsker er det lett å bli frakoblet fra det du studerer og bli oppslukt i de små detaljene.
Publikum overstiger antall forskere, og har derfor potensial til å bidra med mye verdifull data. I løpet av de siste årene har potensialet blitt realisert, og folkeforskning er populært. Dette gir enkeltpersoner uten en mastergrad i geofysikk muligheten til å delta i observasjon og forståelse av nye typer nordlys. Gjennom kommunikasjon med forskerne kan publikum få hjelp til å analysere det de ser og avgjøre hva som er et «normalt» nordlys mot det som ser annerledes ut. Det hjelper også meg som forsker å se nye perspektiver.
Vi er også en del av et internasjonalt prosjekt som har som mål å lage en håndbok for å fange nordlysbilder for forskningsformål. Vi ser etter fotografer som vil bli med i teamet og være involvert i å skrive manualen. Når håndboken er ferdig, vil vi bruke den i Longyearbyen og over hele verden som en verdifull ressurs for folkeforskning om nordlys.
Jeg har opprettet en Facebook-gruppe kalt «Svalbard Aurora Chasers« der jeg vil arrangere gruppeobservasjonskvelder under polarvinteren for å ta bilder og lære mer om nordlyset. Jeg håper lokalbefolkningen også kan bruke gruppen til å arrangere flere møter for de som ønsker å dra ut sammen jevnlig.
Du trenger ikke å være en profesjonell fotograf hvis du er interessert i å lære mer!
Begeistring er dessuten smittsomt, så forskere og et nysgjerrig publikum som ser på aurora sammen, kan øke hverandres motivasjon og akselerere prosessen med å forstå fragmentene.
God nordlys-jakt!
IN ENGLISH:
New mystery Aurora
Small «fragments» of green light have appeared near the traditional auroral arcs. They differ from regular northern lights since they are not caused by particles from the Sun colliding with the Earth's atmosphere. This is why they are called 'aurora-like', and so far, their actual cause remains unknown.
Are these fragments a part of a larger system connected to the nearby northern lights?
The scientific community wants to explore what ties these phenomena together in the hope of gaining a deeper understanding of the polar skies.
There is still much we do not know about the universe, but systems related to the auroras can disrupt and, in the worst case, destroy communication and navigation systems. In February 2022, Elon Musk and SpaceX lost forty Starlink satellites in a geomagnetic storm. We want to understand how all the different magnetic systems are connected and interact so we can predict the caused damage and when it will happen.
One of the goals of this research is to gain more knowledge about the invisible turbulence high up in the atmosphere. Such disturbances are challenging to measure, but by studying the aurora fragments, we hope to gain valuable insight into what causes the turbulence.
Researchers use various methods, such as advanced cameras, to investigate and identify different types of auroras. At the same time, photographers and the public in Svalbard and the Arctic are crucial for expanding the data repository.
We want to involve everyone interested in participating. The collective knowledge and enthusiasm of the scientific community and amateur photographers can help advance this project. Non-scientific observations can be crucial in solving the mysteries in the sky. If you have a picture of aurora fragments with the correct timestamp, we can cross-check it with our instruments to see if there is anything extraordinary about the measurements at that time. It is essential to ensure that the camera's clock is accurate.
My own passion for space dates back to my childhood in England. I used to wake up my little brother in the middle of the night to join me in gazing at stars and galaxies. I studied astrophysics at the University of Leicester, but during those four years, we never went outside to look at the sky.
The night sky is undoubtedly most impressive when you stand under it. As a researcher, it is easy to become disconnected from what you are studying and get absorbed in the small details. The public outnumbers researchers and, therefore, has the potential to contribute a great deal of valuable data. In recent years, this potential has been realized, and citizen science is popular.
This gives individuals without a master's degree in geophysics the opportunity to participate in observing and understanding new types of auroras. Through communication with researchers, the public can receive help in analyzing what they see and determining a «normal« aurora compared to what looks different. It also helps me as a researcher to see new perspectives.
We are also part of an international project aiming to create a handbook on how to capture northern lights images for research purposes. We are looking for photographers to join the team and be involved in writing the handbook. When the handbook is finished, we will use it in Longyearbyen and around the world as a valuable resource for auroral citizen science.
I have created a Facebook group called «Svalbard Aurora Chasers« where I will arrange group observation nights during the polar night to take pictures and learn more about the northern lights. I hope locals can also use the group to arrange more meetings for those who want to go out together more regularly. You don't need to be a professional photographer, as long as you're interested in learning more!
Enthusiasm is also infectious, so researchers and the interested public watching Aurora together can only increase each other's motivation and accelerate the process of understanding the fragments.
Happy Aurora hunting!
