Grønland, Svalbard og spillet om Arktis: Geopolitikk og fremtidens maktkamp i nord

Donald Trump har aldri vært redd for å ryste verdenssamfunnet med sine utspill, og hans stadige interesse for Grønland er intet unntak. Fra det absurde forslaget om å kjøpe verdens største øy i 2019 til nylige uttalelser om Grønlands strategiske verdi for USA, har den tidligere (og kommende) amerikanske presidenten bidratt til å sette Arktis på kartet – bokstavelig talt. Men bak de polariserende uttalelsene skjuler det seg en større fortelling om geopolitikk, sikkerhet og maktbalanse i nord – en fortelling som også inkluderer Svalbard, Norges egen geopolitiske nøkkel i Arktis.

Grønlands og Svalbards strategiske posisjon

Grønland og Svalbard representerer hver sin viktige brikke i Arktis’ geopolitiske spill. Mens Grønland er en del av Rigsfællesskabet, er Svalbard under norsk suverenitet, men med sitt unike traktatregime som gir innbyggere og selskaper fra land som har signert traktaten rettigheter til blant annet ressursutnyttelse. Begge områder har fått økt betydning de siste årene, med smeltende is som åpner nye sjøveier og rike naturressurser som frister stormaktene.

For Norges del er Svalbard en del av en kompleks balansegang. Norge håndhever suverenitet på øygruppen gjennom Svalbardtraktaten fra 1920, men møter stadig utfordringer fra Russland, som både øker sin aktivitet i området og kritiserer Norges restriksjoner på ressursutnyttelse og militær aktivitet. På samme måte som Grønland presses mellom Danmark og USA, presses Norge til å håndtere Svalbard som en del av en større global maktkamp.

Trumps strategi og presset på Arktis

Når Trump beskrev eierskap til Grønland som en «absolutt nødvendighet», var det mer enn et provokativt utsagn. Det reflekterte USAs økende bekymring for Kinas og Russlands aktivitet i Arktis – en bekymring som også berører Svalbard. Russlands militarisering i nordområdene er tett knyttet til deres aktivitet rundt Svalbard, hvor Barentshavet og tilgangen til Polhavet er av strategisk interesse.

Kinas voksende innflytelse er også merkbar. Med sin selvutnevnte rolle som en «nær-arktisk stat» har Kina investert tungt i forskning, økonomiske initiativer og infrastruktur i Arktis. Selv om Kina foreløpig ikke har direkte aktiviteter på Svalbard, annet enn forskning i Ny-Ålesund, har deres engasjement i regionen gjort Arktis til en global maktarena hvor både Norge og Danmark må være på vakt.

Norges og Danmarks respons

Danmark har nylig lovet betydelige investeringer i Grønlands forsvar, inkludert nye inspeksjonsskip og droner. For Norges del har forsvaret av nordområdene, inkludert Svalbard, vært en prioritet lenge, men det er økt internasjonalt press på å balansere suverenitet med stormaktenes interesser.

Russland har gjentatte ganger anklaget Norge for å bryte Svalbardtraktaten, spesielt knyttet til miljøreguleringer, restriksjoner på helikopterbruk og opprettelsen av fiskevernsonen rundt øygruppen, som Russland mener er ulovlig. I en nylig uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet ble kritikken skjerpet, med påstand om at Norges praksis diskriminerer russiske interesser og hindrer økonomisk og vitenskapelig virksomhet. Norge avviser påstandene og fastholder at norsk regelverk og håndhevelse er i samsvar med traktaten, samtidig som landet fører en restriktiv linje mot militær aktivitet på Svalbard for å unngå ytterligere eskalering av spenninger med Russland.

Denne forsiktige tilnærmingen speiler Danmarks utfordringer i Grønland, hvor balansen mellom samarbeid med USA og nasjonal suverenitet er krevende. Det nylige løftet om å styrke forsvaret i Grønland med en «tocifret milliardbeløp» er et tydelig signal fra København. Planen om å kjøpe nye inspeksjonsskip, langdistansedroner og øke bemanningen ved Arktisk Kommando i Nuuk er nødvendig, men forsinket. Det er en erkjennelse av at uten en robust tilstedeværelse i Arktis risikerer Danmark å miste kontrollen over Grønlands strategiske posisjon – og i forlengelsen øke avhengigheten av USA.

Dette setter Rigsfællesskabet under press. Grønland har lenge vært avhengig av danske subsidier, men ser samtidig mot fremtidige økonomiske muligheter gjennom handel og samarbeid med stormakter som USA. Å balansere forholdet mellom København og Washington kan bli en nøkkel til Grønlands fremtidige autonomi, men det krever kløkt og politisk smidighet fra grønlandske ledere.

Svalbard og Grønland som maktspill

Ved å erklære Grønland som strategisk essensielt, legger Trump press på Danmark uten å måtte investere egne ressurser. Danmark blir tvunget til å prioritere militær opptrapping i Arktis, samtidig som Grønland dras tettere inn i den amerikanske interessesfæren. Det er et geopolitisk trekk som kan tolkes som kalkulert: Trump utnytter Arktis' voksende betydning for å sette agendaen og samtidig styrke USAs posisjon uten å måtte forhandle om kjøp eller formell kontroll.

Mens Trumps utspill om å kjøpe Grønland kan virke absurde, har de kastet lys på Arktis som en geopolitisk slagmark. Hans fokus på Grønland som strategisk essensielt legger press på både Danmark og USA, men det påvirker også Norges posisjon. Svalbard og Grønland representerer to ulike, men beslektede utfordringer: Hvordan kan små nasjoner som Norge og Danmark sikre sine interesser i en region hvor stormaktene kjemper om dominans?

Spørsmålet er om Danmark og Grønland kan møte disse utfordringene sammen, eller om de geopolitiske spenningene vil bidra til en gradvis oppløsning av Rigsfællesskabet. Grønlands statsminister Múte Egede har vært klar på at øya «ikke er til salgs», men hans åpning for økt samarbeid med USA kan tolkes som en erkjennelse av Grønlands behov for å styrke sin egen posisjon internasjonalt.

Arktis fremtid: Samarbeid eller konflikt?

Fremtiden for Grønland, Svalbard og Arktis som helhet avhenger av hvordan Norge, Danmark og andre arktiske nasjoner evner å håndtere stormaktenes interesser. Rigsfællesskabet må balansere mellom Grønlands krav om autonomi og USAs økende innflytelse, mens Norge må navigere en stadig vanskeligere linje mellom sin suverenitet og det multilaterale samarbeidet som Svalbardtraktaten krever.

Kanskje er Trumps uttalelser absurde. Kanskje er de strategiske. Men én ting er sikkert: Arktis er i ferd med å bli verdens neste store maktarena, og både Svalbard og Grønland står i sentrum. Hvordan Norden møter disse utfordringene, vil definere ikke bare regionens fremtid, men også verdens maktbalanse i et stadig varmere Arktis – både politisk og bokstavelig.