Stemmer kartet med terrenget?

Forutsetningene som legges til grunn i høringene, stemmer ikke med tanke på landbasert turisme på Svalbard

Det er sendt ut to omfattende høringsforslag. Begrunnelsen er en voldsom vekst i turismen på Svalbard de senere år, og dermed et behov for flere reguleringer for å ivareta beredskap og miljø fremover. Samtidig pekes det på viktigheten av at øvrige Svalbardpolitiske mål nås. Ettersom miljø brukes som argument i høringen om ny feltsikkerhetslov, er det naturlig å svare på begge høringene parallelt.

Enkelte deler av de nye forslagene anser jeg som en viktig modernisering av dagens lovverk. Tiltak som forbud mot å bryte opp isen og at det blir lov å sykle el-sykkel på frossen mark, er fornuftig. Det samme er krav til medbrakt kommunikasjonsutstyr på turer der det ikke er mobildekning.

Antall SAR-oppdrag har falt kraftig de siste årene fra 97 totalt i 2015 til 72 i 2019. I 2022, som har vært en normal vinter, dreier det seg hittil om totalt 11 oppdrag for å bistå scooterfølger, noe som er gledelig lesning.

Ca 1000 turister beveger seg på et område tilsvarende 20 prosent av Norges areal noen måneder på våren. Resten av året dreier turismen rundt Longyearbyen seg mest rundt dagsturer på fjorden og turer i Longyearbyens nærområde. Utleieparken for scooter har vært temmelig stabil det siste tiåret, med stor vekst i kortreiste produkter i Longyearbyens nærområde. Scooter-kjøring fremstår mer og mer som en viktig spydspiss i et variert aktivitetstilbud vinterstid. At noen har registrert en økning i trafikken skyldes naturlig nok at antall reisemål stadig har blitt redusert de siste 20 årene gjennom midlertidige og permanente restriksjoner med svært tvilsomme begrunnelser. Da blir det mer trafikk der det er mulig å kjøre.

Forskningen som har vært gjennomført rundt dyrelivet viser at dyrene på isen ser ut til å raskt venne seg til ansvarlig scooter trafikk. Det er nok trolig også derfor vi nå ser betydelig mer bjørn på vestkysten enn på lenge og at isbjørn bestanden har vokst jevnt siden 1973 til tross for jevn scootertrafikk i mange år og mindre is.

Konklusjon:

Den gledelige nyheten i disse to høringene er at presset på beredskapen har falt vinterstid og trafikken i turområde 10 ikke har økt de siste årene slik høringene legger opp til.

Det vil heller ikke bli mer trafikk i turområde 10 og andre nærliggende områder ettersom antall hotellsenger allerede for mange år siden ble begrenset av myndighetene. Veksten for den landbaserte turismen i årene fremover må derfor komme i mørketiden når gjestene holder seg i nærheten av Longyearbyen.

Når man samtidig ser at det har blitt mer dyreliv på isen der scootere har ferdes på en ansvarlig måte i årtier viser det at de fjordene som er stengt bør åpnes igjen for ansvarlig bruk. Forutsetningene som legges til grunn i høringene, stemmer ikke med tanke på landbasert turisme på Svalbard. Det er dermed heldigvis ikke nødvendig å innføre et inngripende regelverk som trolig vil svekke norsk bo, nærings og reiselyst kraftig om det skulle bli innført.