(Hvorfor) skal vi ta vare på spisshusene?

En urban bygd midt i den arktiske villmarken, liker jeg å beskrive Longyearbyen som. Jeg kommer ikke herfra, men har valgt å leve livet mitt her. I alle fall en del av livet. Sånn er det for de fleste her. Hva gjør at vi føler oss hjemme og kjenner tilhørighet til dette stedet? Hva gjør Longyearbyen annerledes? Hva gjør Longyearbyen vakker?

Et hus. Ved siden av noen andre hus. Under et stort fjell og en stjernehimmel der Nordstjernen står nesten rett opp i senit. Et hjem i et lite samfunn langt mot nord. Om vi skal tegne det med en enkel strektegning, blir det mest sannsynlig omtrent som et oppriss av spisshusene. En liten familie i hvert hus. «Jeg bor i det grønne i øverste rekke mot Sukkertoppen».  

Spisshusene har huset over 1.700 overvintringer gjennom de snart 50 årene de har stått, og er gode arktiske familieboliger. Men de har også hatt stor betydning for fastboende og besøkende som kun opplever dem fra utsiden. Som en av veggene i Torget, som rytmen langs skoleveien eller som et overraskende vakkert skue når lyset plutselig får Grete Smedals fargesetting til å poppe ut av det hverdagslige.

Siden i sommer har vi i LPO jobbet med en kulturhistorisk analyse med et hovedfokus på Longyearbyens identitet. Arbeidet gjennomføres med støtte fra Svalbards Miljøvernfond og i samarbeid med Svalbard Museum, Visit Svalbard, Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren.

Det har vært viktig for oss å jobbe i dialog med lokalsamfunnet. Derfor inviterte vi til spisshuskaffe på Fruene fredag morgen 21. februar. Selv om vi er et stort og kompetent fagmiljø, med svært gode samarbeidspartnere og tilgang på mye kunnskapsgrunnlag om Longyearbyens historie, er vi ikke i stand til å gi et fullgodt svar på hva spisshusenes verdi er i dag uten å spørre befolkningen. Vi ville også finne ut om folk er klar over at riving av spisshusene er aktuelt. Ut ifra fremmøtet, på kort varsel og tidlig en fredags morgen, kan det se ut til at spisshusene engasjerer og setter følelser i sving.

Morgenfrisk debatt om spisshusenes verdi

Blant de 42 fremmøtte på spisshuskafeen var det ved håndsopprekking 2 som bor i spisshus, 21 som kunne tenke seg å bo i spisshus, 15 som har vært inne i spisshus og 41 som har tatt bilde av spisshus. 

Samtalen startet med fire forberedte innlegg og rykende fersk kaffe. Lisbeth Halseth, arkitekt i LPO tok ordet først og fortalte om den historiske sammenhengen spisshusene kom i da de ble bygget i 1976/77. De var et svar på stortingsmeldingen vedrørende Svalbard fra 1975 som satte kursen mot normalisering og tydeliggjøring av norsk rotfeste gjennom å etablere et familiesamfunn med høy kvalitet på infrastrukturen og utvisking av klasseskillet.  

Vibeke Wessel Finstad fikk deretter ordet og ga sitt kunsthistoriske perspektiv på hvorfor det er så sterke koblinger mellom hus og følelser. Hun trakk frem at spisshusene er Longyearbyens siluett og stilte spørsmål ved om spisshusenes puls nå skulle slutte å slå? Hun brukte de tre knaggene form, puls og trygghet på hvorfor spisshusene bør bevares.  

Moa Maria From Kero fra Visit Svalbard trakk fram spisshusenes popularitet i lokalbefolkningen, hos tilreisende og viste til analyser av spisshusenes tilstedeværelse i sosiale medier. Innbyggerundersøkelsen i 2024 viste at befolkningen mener at spisshusene er et av de fysiske elementene som er mest typisk for Longyearbyen. De scorer like høyt, og til og med litt høyere, enn Taubanesentralen og -traseene! 

Eli Marie Angen, interiørarkitekt i Afry Ark Studio avsluttet med å trekke frem at det finnes få originale ferdighus fra 1970-tallet som er i så uendret stand som spisshusene og at det er sjelden at en by blir fargesatt på denne måten og i det omfanget som Longyearbyen er. Hun refererte til gjeldende arealplanbestemmelser for området og mente at vern gjennom arealplanen vil være det rette for å bevare hele spisshusområdets verdi, ikke bare enkeltbyggene. 

Deretter var det flere som tok mikrofonen. En spisshusboer stilte spørsmålstegn ved hvorfor det var så få spisshusboere som hadde møtt opp - er det kanskje ikke så viktig for dem å bevare husene? Vi kan ikke dra på tur når det er kaldt, for vi må sitte hjemme og passe på at rørene ikke fryser! Nei, riv skiten og få opp noe ordentlig! En annen synes det er et for stort gap mellom det vi lokale vet og kjenner på, og det beslutningstakere baserer seg på, og stilte spørsmål ved hva vi som bor her i byen egentlig vet om beslutningene som tas om byggene våre. Vi må bruke både hjertet og hjernen når vi skal planlegge byen vår. Kanskje kan vi ta vare på deler av spisshusrekkene som en knagg å henge historien på, men rive resten og bygge trygge boliger? En familiefar pekte på at levekostnadene for barnefamilier vil bli altfor høye om man skal sette i stand spisshusene uten ekstra subsidier, fordi de er svindyre å ta vare på. 

Avtroppende plansjef i Longyearbyen lokalstyre oppfordret sin etterkommer til å ta med seg de immatrielle verdiene av spisshusene og sosial bærekraft i byplanleggingen, nå som arealplanen skal revideres. Spisshusene er kanskje det mest ikoniske vi har. Nå som resten av Lia saneres og Nybyen er satt i spill, blir kanskje bevisstheten rundt spisshusene og deres rolle for byens tidsdybde ekstra viktig. Politikeren satte fingeren på paradoksene rundt oss, foreslo at noen nyere bygninger bør prioriteres foran gamle og fredete, fordi de kan vernes gjennom bruk. 

Hvordan kan vi framsnakke og være stolt av fargeplanen og samtidig akseptere grågrønne blokker på Elvesletta? Longyearbyen lokalstyre oppfordret folk til å engasjere seg og sende inn innspill i planprosessene som kommer, og takket LPO som inviterer til slike sammenkomster der viktige spørsmål kan belyses og diskuteres. LPO vil takke Fruene som stilte med kaffe og lokaler med god utsikt til spisshusrekkene. Avslutningsvis tok en av de frammøtte til orde for at denne typen sammenkomst burde gjentas ukentlig framover.

Noen sier at vi ikke skal ha følelser for bygg og at husene har utlevet sin levetid. De undervurderer verdien i det eksisterende og neglisjerer nyere kunnskap. Dersom vi skal legge en bærekraftig byutvikling til grunn må flere aspekter enn økonomi og energibruk tas med i vurderingene. 

Vi må begynne å ta vare på det vi har, og det vi kan bygge en felles tilknytning til, og vi må utvikle byen i samarbeid og åpen dialog.