Evakueringer blir en del av livet
Det er et politisk mål å få befolkningen ut av et regime der de risikerer å bli evakuert på grunn av skredfare. Men det kan ta lang tid.
I folkemøtet på Unis torsdag kveld fikk lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) skredrapporten for Longyearbyen av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Rapporten tegner et bilde av hvilke områder i byen som er skredutsatt. Geolog Odd-Arne Mikkelsen fra NVE orienterte om rapportens konklusjoner. Skredfaren har tre grader, der den farligste beskriver områder der det kan gå store skred hvert 100. år.
– Det er i hovedsak snøskred deler av bebyggelsen i Longyearbyen er mest utsatt for. Men vi ser også fare for sørpeskred, spesielt i Vannledningsdalen, sa Mikkelsen.
Bebyggelsen som er mest utsatt ligger øst i Longyeardalen. De øverste husrekkene i Lia, og brakkene øst i Nybyen ligger innenfor de røde sonene på skredkartet til NVE. En god del av dagens bebyggelse ligger i tillegg innenfor skredsone 2, der det regnes at det kan gå store skred hvert 1.000. år.
Det er i alt 154 boenheter og to gjestehus-bygg i Nybyen som befinner seg innenfor den såkalte hundreårssonen.
Det ble en del diskusjon om hvordan lokalsamfunnet best skal håndtere skredfaren, og foreløpig må befolkningen basere seg på et varslings- og evakueringsregime. Mikkelsen orienterte om hvordan NVE jobber for å kunne gi et best mulig skredvarsel for byen, og om kommunikasjonen med Sysselmannen som tar den endelige beslutninga om hvorvidt evakuering er påkrevd i en gitt situasjon.
Det følger ingen forslag til løsninger eller penger med skredrapporten til NVE. Ifølge lokalstyreleder Arild Olsen er skredrapporten ikke bare en situasjonsbeskrivelse, men også et styringsverktøy.
– Nå har vi fått et godt verktøy å styre etter i tiden som kommer. Det er et politisk mål å få befolkningen ut av en situasjon der de risikerer evakueringer og stresset som følger med det. Men det vil ta tid, sa han.
På spørsmål fra salen om hvor lang tid det vil ta å oppnå det politiske målet om å sikre områdene hvor det i dag bor folk, var Olsen uklar.
– Jeg kan ikke love at det vil ta fem eller 30 år. Men jeg vil forsikre alle om at dette for meg er det jeg prioriterer høyest, sa Olsen.
Sysselmann Kjerstin Askholt orienterte om vurderingene og prosessene i forbindelse med en evakueringssituasjon. Hun understreket også Arild Olsens poeng.
– Alle vi som sitter her i dag er utålmodige etter å få denne jobben gjort, sa Kjerstin Askholt.