Verdensdagen for selvmordsforebygging

10 september, er det verdensdagen for selvmordsforebygging.

I 2022 tok 610 mennesker i Norge sitt eget liv, 28 av disse tilhørte Troms og Finnmark, 37 var hjemmehørende i Nordland. Men det er ikke statistikk dette handler om – Dette er våre medmennesker. Hver eneste gang et menneske tar sitt eget liv, er det en stor tragedie. For hen som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det, og for familie, venner og kollegaer som står tilbake i sjokk og sorg.

Vi i Kirkens SOS snakker daglig med mennesker som kjemper for å holde seg i live. Vi hører om selvmordstanker og hvor komplekst og utfordrende livet kan være å leve for mennesker i alle aldre. «Når en har det som tøffest blir man blind på virkeligheten og ser ikke alle som er glade i en», er det flere som sier når de ser tilbake på hvordan livet opplevdes da det stormet som verst. For noen kan mørket være så overveldende at selvmord kan oppleves som eneste utveg.

Mange tror at det er farlig å prate og spørre om selvmord, men i virkeligheten er det omvendt. Erfaring viser at å snakke om det vanskelige oppleves lindrende og som en lettelse. Forskning viser at selve samtalen - det å snakke om selvmord er forebyggende i seg selv.

Kirkens SOS er glade for at det å forebygge selvmord er løftet opp som en problematikk regjeringen har tatt på alvor, og at det er innført en nullvisjon gjennom en nasjonal handlingsplan. Vi opplever at det både er en anerkjennelse av at vi i Norge ikke har lykkes godt med å få ned selvmordstallene, samtidig som det er en sterk forpliktelse til å jobbe hardt og langsiktig for å forhindre at flere mennesker tar sitt eget liv.

Det er nok tabu, skam og ubehag ved å ikke takle livet. Derfor er Kirkens SOS opptatt av at nullvisjonen åpner for de gode samtalene rundt selvmord og at vi fortsetter arbeidet med å gjøre det mindre tabu å oppsøke hjelp og snakke om egne selvmordstanker. En nullvisjon er en verdi og et veivalg – det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss.

Og vi er mange som ønsker oss et samfunn der vi kan få på plass tverrfaglige lavterskeltilbud uten ventetid for mennesker med selvmordstanker og deres pårørende. Vi er mange gode krefter som ønsker å bidra, både fra fagenheter og fra frivilligheten. Vi som samfunn må evne å gi et tilbud uten timebestilling til alle som sliter med selvmordstanker, der de blir tatt imot med åpne armer og fulgt videre på veien. For hen som sliter, kan bare det å ta en telefon være et uoverstigelig hinder, da må vi rundt fjerne hindrene slik at det å be om hjelp oppleves lettere. Inntil dette er på plass kan vi alle bidra med større åpenhet ved å våge å spørre; «Når du sier at livet er vanskelig, er det så vanskelig at du tenker på å ta ditt eget liv?». Ved å våge å snakke om selvmordstanker kan vi alle være med å redde liv.

10 september kl 20.00 tenner hele verden lys for alle de som sliter, for de vi har mistet og for de som står igjen. La oss vise at det finnes lys i mørket og håp i håpløsheten – Vi er mange som bryr oss, og vi har ingen å miste!