Ta ansvar sammen med oss

Tirsdag 16. november hørte og så rundt 240 mennesker Miljødirektoratet presentere forslag til innstramminger i miljøregelverket på Svalbard. Det ble lagt frem grafer og tall for å dokumentere en kraftig økning i turismen, herunder og spesielt, cruiseturismen. Illustrert av en graf som så ut til å gå rett i taket, ble forsamling informert om at det i 2019 hadde vært 73 ekspedisjonscruiseskip på Svalbard. Det er ikke vanskelig å forstå at folk blir bekymret når de blir fortalt at det er 73 skip som driver ekspedisjonscruise i Svalbards farvann. Dette er ikke riktig og det er beklagelig, og ikke så lite provoserende, at Miljødirektoratet villeder publikum både gjennom uriktig fremstilling av tall og valg av terminologi. Det er også bekymringsfullt at det sannsynligvis ikke bare er de 240 som der og da hørte på, som er blitt gitt denne fremstillingen. Dette kan man anta har vært brukt som grunnlag også i de interne og lukkede prosessene som er bakgrunnen for disse omfattende og inngripende forslagene.

Miljødirektoratet har hentet sine tall for ekspedisjonscruise fra Sysselmesteren. Når vi ser på de samme tallene fra 2019 viser de at av 73 fartøy som er listet i denne gruppen hadde syv av dem ikke operasjoner, to av dem tilhørte Greenpeace, to andre hadde ingen passasjerer kun mannskap, og ett fartøy var et skoleskip. Av de resterende fartøyene var 38 yachter eller små båter med plass til tolv eller færre passasjerer. Da står vi igjen med 23 fartøy i gruppen klassiske ekspedisjonscruisefartøy. Og for å være helt presis hadde seks av disse plass for mellom 200 og cirka 500 passasjerer, to av dem hadde plass for mellom 13 og 24 passasjerer og 15 fartøy hadde plass for mellom 24 og 200 passasjerer. Med unntak av ett fartøy, er alle disse klassiske ekspedisjonscruisefartøyene tilknyttet AECO og forpliktet av våre omfattende krav som skal sikre miljøvennlig, trygg og samfunnsansvarlig turisme på Svalbard.

Det drives også kommersiell opplevelsesturisme med yachter og små båter som har plass til tolv eller færre passasjerer, men å kalle disse for ekspedisjonscruiseskip må kunne sies å være en stor overdrivelse. Det er også et faktum at det i de senere år har vært en større økning av slike små fartøy på Svalbard. Det er bekymringsfullt ikke bare for myndighetene, men også for oss i næringen. Det er nemlig svært få av disse som velger å søke medlemskap i Visit Svalbard og/eller AECO, og derav bli forpliktet av de mange selvpålagte krav og regler som den ansvarlige delen av næringen opererer i henhold til. Dette inkluderer en lang rekke retningslinjer, kompetansekrav til guider, avstandsbegrensninger, krav til adferd og utstyr, særskilt risikovurdering, krav om observatør, og mye mer. Våre medlemmer er ikke bare forpliktet av våre retningslinjer, standarder og andre krav, men de må også stå til ansvar overfor resten av næringen hvis dette ikke etterleves. Dette gjelder for medlemmer både i Visit Svalbard og AECO.

Myndighetene har hittil ikke tatt tilstrekkelig grep om utfordringene som et økende antall uorganiserte aktører med små båter representerer. Det samme gjelder et antall uorganiserte operatører med landbasert virksomhet. De dukker opp, tar seg til rette og må ikke stå til ansvar på samme måte som den seriøse delen av næringene både har pålagt seg selv, og forventes å gjøre av myndighetene. Denne ansvarligheten bør lønne seg. Det ser dessverre ikke ut til å være tilfellet. I stedet for å sette inn tiltak rettet direkte mot utfordringene, skal alle skjæres over en kam, og alle skal underlegges den strengeste formen for tiltak: Stenging og forbud.

Det er ikke bare urimelig og skadelig for næringen, men det vil neppe lønne seg for myndigheter og forvaltning i det lange løp. En ansvarlig næring er en del av løsningen. Vi har et sterkt ønske om at myndighetene også tar sin del av ansvaret. Vær etterrettelige og ta grep for å rydde opp i det som ikke fungerer, fremfor å ta knekken på det som fungerer godt.