Svalbardpakka er klar:

– Det blir et annet reiseliv etter korona

Lokale bedrifter har en drøy måned til å søke for å få sin del av de 25 ekstra Svalbard-millionene. – Nå kan omstillingen starte for fullt. Det blir et annet reiseliv etter korona, sier stortingspolitiker.

NÆRINGSPOLITIKER: Stortingsrepresentant fra Nordland, Margunn Ebbesen (H), er medlem av Næringskomiteen. Svalbardpakka er startskuddet for omstilling til et annerledes reiseliv på Svalbard, mener hun.
Publisert

Den såkalte Svalbardpakka, regjeringens 25-millioners tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard, er klar. Lokale bedrifter har frist til 22. januar for å søke Longyearbyen lokalstyre (LL) om penger til «gjenoppbygging, omstilling og utvikling».

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har nå fastsatt forskriften for ordningen, fremgår det av en pressemelding.

– Tenke nytt

– Jeg er veldig glad for at forskrift nå er fastsatt og arbeidet med omstilling av reiselivet kan starte for fullt. Det blir nok et annet reiseliv etter korona, enn hva det var før korona. Dette gir oss alle muligheter for å tenke nytt og etablere bærekraftige reiselivsprodukter for fremtiden, sier stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Næringskomiteen, Margunn Ebbesen.

Hun sier seg godt kjent med situasjonen for reiselivet på Svalbard gjennom kontakt med lokalpolitikerne.

– Jeg regner med at de 25 millionene kommer godt med. Jeg har vært med på mange debatter og diskusjoner rundt utviklingen av reiselivet på Svalbard. Det at denne tilskuddsordningen er tenkt å bidra til at de seriøse reiselivsaktørene på Svalbard ikke går konkurs ved at den rettes mot de aktørene som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår, underbygger de svalbardpolitiske målene og bidrar til et helårig samfunn, er derfor viktig, sier Ebbesen.

– Utvikling, ikke omstilling

– Det er uheldig at man bruker ordet "omstilling", det kan fort bli misforstått, mener gruppeleder Stein-Ove Johannessen i Svalbard Høyre.

Han viser til at en hardt presset reiselivsbransje neppe har ressurser til å gjennomføre noen kraftig omstilling.

– Det er langt bedre å bruke ordet utvikling, og det er mye man kan utvikle for 1,33 millioner kroner, som vil være den maksimale uttelling på søknaden om tilskudd, sier han.

– Longyearbyen har et velfungerende reiseliv per i dag, og den seriøse delen av reiselivet har ikke behov for å omstille seg. Det kan derimot være behov for en utvikling av produkt og markedsføring som skal til for å komme styrket ut av den krevende tiden man er inne i. For det er klart at korona vil påvirke reisemønster og reiselivet også i lang tid etter at man har kommet i gang med vaksinasjoner og forhåpentligvis har kontroll på pandemien, sier han.

Johannessen tror det finnes kreative løsninger og mener små endringer kan få stor effekt.

– Man kan utvikle og forsterke det man ser har fungert i år, som å satse på familier, gjester som bor lengre, det norske markedet også utover vintersesongen. Innholdet i "et annet reiseliv", trenger ikke å være så annerledes enn det vi allerede har i dag. Det jeg håper er at det reiselivet som er lokalt tilstede og ønsker å utvikle Longyearbyen gjennom hele året er de som overlever og kommer styrket ut av dette, og at denne tilskuddsordningen kan være med på å gjøre nettopp dette, sier han.

– Unngå konkurs

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass rammene for tilskuddsordningen for Svalbard slik at bedriftene vet hva de kan forholde seg til. Ordningen er, sammen med de landsdekkende ordningene og kompensasjonsordningen, en del av de samlede krisetiltakene som er tilgjengelig for næringslivet på Svalbard, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tilskuddsordningen for reiselivsbedrifter på Svalbard er på 25 millioner kroner og kommer i tillegg til de landsdekkende krisepakkene. Formålet er å «bidra til at de seriøse reiselivsaktørene på Svalbard ikke går konkurs ved at den rettes mot de aktørene som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår, underbygger de svalbardpolitiske målene og bidrar til et helårig samfunn», heter det i meldingen.

Milliongrense

Enkeltaktører, samarbeidsprosjekter, interesseorganisasjoner og lignende kan få støtte gjennom ordningen. Informasjon om hvordan man søker vil bli lagt ut på LLs nettsider.

– Eksempler på tiltak som kan få støtte er gjenoppbygging av eksisterende drift, smitteverntiltak som muliggjør videre drift, endringer i driftskonsept, vridning mot nye kundegrupper og kompetanseheving, forklarer næringsminister Iselin Nybø.

SVALBARDPAKKA: Reiselivsbedrifter kan få opptil én million kroner til gjenoppbygging av eksisterende drift, smitteverntiltak som muliggjør videre drift, endringer i driftskonsept, vridning mot nye kundegrupper og kompetanseheving, sier næringsminister Iselin Nybø.

De som søker kan få opp til én million kroner, med mulighet for større tilskudd til samarbeidsprosjekter eller prosjekter som «i særlig stor grad støtter opp under formålet med ordningen». Det kan gis støtte til opptil 75 prosent av tiltakets kostnader, og egeninnsats og arbeidstimer kan inngå som egenfinansiering av prosjektet.

Regjeringen poengterer at penger fra Svalbardpakka ikke skal dekke faste kostnader eller for tapte inntekter. Den skal heller ikke «overlappe» med andre statlige tilskudd, som kontantstøtteordningen Innovasjon Norges omstillingsordning for reiseliv.

Powered by Labrador CMS