Forsker mener vi må tilpasse oss:

Spådde at isbjørnene ville bli mer nærgående

Magnus Andersen har lenge sett at isbjørnene blir flere og kommer tettere på folk. Det tror isbjørnforskeren vil kreve flere tilpasninger.

Magnus Andersen er forsker hos Norsk Polarinstitutt og har jobbet fast der siden 1999. Nå tror han vi møter en ny tid med isbjørnen.
Publisert

– Det er riktig at den situasjonen vi ser nå, med at flere isbjørner holder seg på vestkysten av Spitsbergen gjennom hele året, er noe vi har observert en god stund, sier forsker ved Norsk Polarinstitutt Magnus Andersen.

Han, sammen med Jon Aars – som leder isbjørnforskningen på polarinstituttet, ga for flere år siden uttrykk for at isbjørnen kom til å bli mer nærgående enn det den var tidligere.

Les også: – Fraktet politisjef i buss uten førerkort og forstyrret isbjørner som paret seg

Dette er også noe som enkelte aktører i turistnæringen nå har tatt til ordet for. Svalbardposten skrev for noen uker siden om at både Jon-Børge Karlsen og Fred Skancke Hansen var bekymret for utviklingen, og mener at dette må man ha en plan for i framtiden.

– Vi har drevet feltarbeid på Svalbard i mange år, og bruker bestandig noen dager hver vår for å merke og observere bjørner der, og vi mener å se en trend, sier Andersen.

Les også: Isbjørner besøkte Bjørn på Bjørnebo

Beveger seg raskt

Han forteller at dette også blir bekreftet av å følge dyrene som er utstyrt med satellittsender.

– Selv om antallet «vestkyst-bjørn» er lavt, beveger de seg raskt og man kan få inntrykk av at de er mange. En isbjørn som ses ytterst i Isfjorden, kan lett være i indre deler av fjorden et par dager senere, sier Andersen.

Les også: Dette bildet har skapt debatt

Han forteller at de også har observert bjørner som har beveget seg fra Nordvest-hjørnet og til Kongsfjorden og Prins Karls Forland-området om sommeren.

– I sommer har det vært mange bjørner nær Ny-Ålesund. Vi tror dette er slike gjester. De kommer for å spise egg i de rike sjøfugl-koloniene, og noen har også oppdaget at steinkobber på Prins Karls Forland er god mat, sier Andersen.

Les også: Måtte bruke helikopter for å jage isbjørn bort fra byen

Isbjørnforskeren tror det er flere faktorer som gjør at bjørnen beveger seg slik. Den ene er at de har «rekolonisert» vestkysten etter mange år uten jakt.

Les også: Femten isbjørnskytinger knyttes til turisme

– Dramatisk endring

Dette underbygger forskeren med at isbjørn er hjemmekjære. De har en tendens til å holde seg i området de er født i, og binnene går i hi i disse områdene.

– En indikasjon på at vi har «nye» lokale bjørner på vestkysten, er at vi kan dokumentere hi i fjorder som Van Mijenfjorden, Van Keulenfjorden og Billefjorden. Der det er hi er det også isbjørnfamilier som vandrer rundt på sjøisen, sier Andersen.

Les også: Isbjørn svømte mot byen, personer måtte evakueres

Den andre grunnen til at isbjørnen har endret vandringsmønster, er at det har blitt mindre sjøis. Forskeren peker på at blant annet Raudfjorden, Liefdefjorden og Woodfjorden tradisjonelt har vært is-sikre fjorder med godt ringsel-habitat.

– Dette er dramatisk endret i løpet av få år. Generelt tror vi at isbjørn på Svalbard bruker mer tid på land nå enn tidligere, og det resulterer i flere konfrontasjoner med mennesker, når det nå er flere folk ute i feltet, sier han.

Video: Her rømmer isbjørnen ut vinduet

– Må tilpasse oss

Andersen peker på at det ikke skal så mange bjørner til på vestkysten før det vil føles litt «trangt».

– Dette er veldig nysgjerrige dyr og det ligger dypt forankret i dem at de skal lete og utforske alle potensielle matkilder. Det kan like gjerne være et hvalkadaver, eller en hytte hvor vi mennesker har stekt biff og bacon, sier Andersen.

Les også: Her ser Martin isbjørnens fuglejakt for første gang

Resultatet blir at isbjørnen undersøker både folk og hytter, og hyttene er bygde i en annen tid. En tid der man slapp å bekymre seg for isbjørn-innbrudd. Slike bjørner ble skutt når de forsøkte seg.

– Men hytter som er bygde med dette for øye, slik som Mushamna, har hatt få problemer med dette, legger han til.

Les også: Dette hadde 60-årsjubilanten aldri trodd han skulle få se

Endringene som har skjedd kan vi ikke unngå å forholde oss til, mener Andersen.

– Vi er godt på vei inn i en ny tid, og må tilpasse oss. Både med tanke på hvordan vi ferdes ute og hvordan vi sikrer hytter, hus og annet i terrenget. Vi må rett og slett ta høyde for at en isbjørn kan komme forbi når som helst og hvor som helst, selv nær byen. Hele året, sier Andersen.

Les også: Isbjørner svømte i tre døgn

Han peker på at det foregår en del forskning om dette både hos polarinstituttet og Unis, og at dette vil bli enda bedre belyst framover.

Powered by Labrador CMS