- På et tidspunkt tenkte jeg at det kom til å gå «gæli»

- Jeg siktet på isbjørnen med riflen, hadde den på kornet og var klar til å skyte. Men så skjøt jeg med revolveren gjennom døra for å skremme den i stedet, forteller Reistad.

Lurte seg inn i hytta

Mandagen startet med besøk av en ungbjørn tidlig på dagen. Den ble skremt av Reistad og de to hundene hans, så den løp sin vei og la på svøm uten at Reistad trengte å bruke skremmemidler.

Rundt klokken åtte på kvelden samme dag kom det en annen bamse på besøk, og den klarte å lure seg inn i vindfanget på hytta uten at verken Reistad eller hundene la merke til det. Der stjal den med seg ei reinsdyrskinke som den spiste på utsiden av hytta.

- Jeg skjøt en del skudd i lufta, så isbjørnen forsvant uten skinka. Mens isbjørnen gikk og la seg rundt 100 meter fra hytta henta jeg inn skinka, og etter en times tid kom den tilbake igjen, forteller han.

- Kom til å gå «gæli»

Det var da bjørnen ble ordentlig pågående. Den stod på tå med fremlabbene mot døra, før den satte snuten og labbene mot vinduet ved siden av døren.

- Da tenkte jeg at det kom til å gå «gæli», så jeg hadde den på kornet med riflen. Men heldigvis gikk ikke vindusruta i stykker. Jeg ringte sysselmannen for å høre om jeg kunne skyte bjørnen, men de ba meg om å kun skyte hvis jeg anså det som nødvendig, sier han.

Reistad stod da i vindfanget på hytta, et rom han beskriver som lite og med plass til bare én person, mens bjørnen stod mot ytterdøra.

- Jeg ville skyte mot den så nært som mulig for at det skulle lage mest mulig lyd, så jeg skjøt helt nært døren ned mot gulvet. Da fikk den seg en støkk, så da trakk den seg bort og rusla videre mot der han hadde vært tidligere, rett bak hytta, sier han.

Den samme bjørnen har gått i området rundt Diabas flere ganger. Senest torsdag forrige uke traff Reistad på den samme bjørnen.

- Den var rundt 50 meter fra meg da, men den forholdt seg rolig, slik som i går, forteller han.

- Du forholder deg usedvanlig rolig til hele situasjonen?

- Ja, det var vel ikke noe spesielt, det var jo bare et bjørnebesøk. Den har jo vært der i nesten en uke. Enten måtte jeg ha skutt den ellers måtte jeg dra, sier han.

Reistad ble hentet av sysselmannen samme kveld, som skremte bjørnen videre østover med helikopter.

Jevnlige bjørnebesøk

Reistad har selv bodd på Svalbard i over 30 år, og har møtt på isbjørn flere ganger. Men han har aldri måttet ringe sysselmannen før.

- Jeg har hatt bjørn på vinduet før, andre steder på Svalbard. For noen år siden ble hytta mi på Deltaneset rasert. Normalt stikker den jo av når den ser folk, men dette var en rolig, fin og stor bamse, forteller han.

At bjørnebestanden vokser i området har også han bitt seg merke i.

- Det har blitt mer bjørnebesøk de siste årene. Før var det sjelden, men nå skjer det nokså jevnlig, sier han.

På spørsmål om han fortsatt kommer til å bruke hytta, eller om hendelsen har gitt en bismak, er han tydelig.

- Jeg skal fortsette å bruke hytta, og det har på ingen måte gitt noen bismak. Jeg regner med at den samme bjørnen kommer tilbake igjen til området, sier han.

- Vil se mer av dette fremover

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt er klar på at vi kommer til å se mer isbjørn i nærområdene fremover.

-Jeg vil ikke si at det er så uvanlig at det er mye bjørn rundt Longyearbyen. Isbjørnen har begynt å komme tilbake til vestkysten av Spitsbergen etter at de ble fredet, og vi vil se mer av dette fremover. Vi har data som tilsier at det har blitt mer isbjørn i området de 20 siste årene, forteller han.

Flere isbjørner slår seg ned i områdene rundt Isfjorden, og mindre sjøis fører til at bjørnene går mer på land enn bjørnene lengre nord.

- Flere av bjørnene vi ser i området er ungbjørner som vokser opp i Isfjorden, og dermed blir «lokale» isbjørner som kommer til å bli her. Når de selv får unger vil de være i samme område, så mer isbjørn er noe vi kommer til å se, forteller han.

Kommer tilbake

- Hvis de blir bedøvd og fraktet langt bort, kommer de tilbake da også?

- Ja, det kan veldig godt hende. Hvis de ikke blir fraktet langt bort er det veldig sikkert, og hvis de blir fraktet langt bort er det ganske sikkert. Det kan ta en tid før de kommer tilbake, men sjansen for det er forholdsvis stor, forteller Aars.

Når det kommer til hvor godt isbjørnene rundt Isfjorden klarer seg, mener Aars at det virker som om den etter forholdene klarer seg veldig bra.

- De jakter sel når det er is, og spiser seg gjerne opp på våren og tidlig på sommeren. Da kan den klare seg i flere måneder uten mat. Det viktigste er at den går i pluss over hele året totalt sett. Det er ikke så mange isbjørner i Isfjorden, noe som gjør at konkurransen om mat ikke er så høy. Så de klarer seg ikke noe spesielt dårligere enn annen isbjørn, forteller forskeren.

Når det kommer til de to bjørnene Reistad hadde besøk av, mener Aars at det kan være snakk om et søskenpar på nesten tre år.

- Det er veldig vanskelig å si ut fra bildene, men jeg tror at den skitne bjørnen kan være en ung hannbjørn og at den andre er søstera hans. Jeg kan ikke si det sikkert, men det kan virke sånn, forteller han.

- Hvor stor er sjansen for at vi får se flere isbjørner helt inn mot bosetningene fremover?

- Jo flere lokale isbjørner det blir, jo større er sjansen for at de kommer til byen av og til. Antallet bjørn endrer seg ikke over natta, men når binnene slår seg ned og får unger så øker bestanden når det ikke jaktes og overlevelsen er grei. Vi har sett at en ung binne i Isfjorden akkurat har begynt å få unger, for eksempel, sier Aars.

- Gjorde drittjobben for oss

En som også har hatt besøk på hytta er Svenn Are Johansen. Bjørnen som forrige helg var på besøk på Kapp Laila var innom utedoen på seks av åtte hytter.

- Den gjorde drittjobben for oss, kan man vel si, sier Johansen og ler.

Det er ikke første gangen han har opplevd at isbjørn har gjort ødeleggelser på hytta hans. For ganske nøyaktig to år siden raserte en isbjørn innsiden av hytta.

- Hva tenker du om at flere bjørner er så pågående i år?

- Det er jo et tema for tiden. Nå gikk det jo nesten gærent i går, mandag, og neste gang går det kanskje skikkelig ille, sier han og henviser til isbjørnbesøket Ole Reistad hadde på sin hytte.

Johansen har hatt hytte på Svalbard siden 2006, og er dermed godt vant med å måtte forholde seg til isbjørnfaren på øya. Han kommer ikke til å slutte å bruke hytta, men forteller at han og familien kommer til å ta noen ekstra forholdsregler.

- Vi har alltid hund med, og det er jo den beste isbjørnvakten man kan ha. Man kan jo ikke gjerde inn hytta med snublebluss, og når man har hytte her oppe er det på isbjørnens premisser. Jeg vil ikke si at jeg har noe bismak knyttet til hyttebruken, men det blir jo litt ekstra styr, sier han.

Da Svalbardposten snakker med han tirsdag formiddag har han fremdeles ikke vært og sett med egne øyne hvilke skader isbjørnen klarte å gjøre. Til helgen skal han ut til Kapp Laila for å fikse skadene.

- Det verste som kan skje er at det er bjørn på hytta fra slutten av neste måned til litt ut i januar, da man verken kommer til med båt eller skuter. Da risikerer man at det blir stående åpent i flere måneder, sier han.

Ingen planer

Selv om isbjørnene har blitt mer pågående, har ikke sysselmannen noen foreløpige planer om å sette inn konkrete tiltak.

-Vi har ingen andre planer nå enn å følge de samme rutinene vi alltid har, som er å følge med på isbjørnene og overvåke dem. I utgangspunktet lar vi bjørnene gå fritt, en eventuell inngripen er helt situasjonsbetinget, og det er ingen forandring nå i forhold til hva det har vært før, sier sysselmannsoverbetjent Ole Jakob Malmo.

- I utgangspunktet går bjørnene fritt, også i nærheten av Longyearbyen. Vi vil forstyrre de minst mulig og la de følge sin opprinnelige plan, men vi vil ikke tillate en bjørn å komme i nærheten av bosetningen, sier Malmo.

Når det kommer til hytteeiere som har fått skader på hyttene sine grunnet isbjørn, mener Malmo at det er et ansvar folk selv tar på seg når de velger å skaffe seg hytte på Svalbard.

- De som har hytte her oppe er klar over at hytta står et sted der det går isbjørn, de har selv ansvaret for å ta de nødvendige forholdsreglene, sier sysselmannsoverbetjenten.