Ønsker svar om turistvekst

Nye hotellprosjekter vil nær doble romkapasiteten, og cruisetrafikken øker. Reiselivssjefen ønsker debatt om hvor mange turister Longyearbyen skal ta imot.

Turister preger stadig oftere bybildet.
Publisert

Hotellkapasitet:

Dagens hotellrom:
Basecamp Fangstmannshotellet: 16
Polarhotellet: 95
Spitsbergen Hotel «Funken»: 88
Svalbard Hotel: 49
Svalbard Lodge: 9
Coal Miners Cabins: 75
Polarriggen: 42
Gjestehuset 102: 31
Totalt: 405
Kilde: Visit Svalbard

Planlagte hotellrom:
– Polarhotellet: 100 nye rom
– Barlindhaug på Elvesletta: 137 rom
– Svalpro på Elvesletta: 34 rom i trinn 1
– Svalpro på Elvesletta: 50-55 rom i trinn 2
– Po Lin Lee, Svalbard International Hotel 64 rom
Totalt: 385-390
Kilde: Svalbardposten, Svalpro, rammesøknader

Siden 2008 har tallet på gjestedøgn i Longyearbyen økt fra 92.000 til 142.300, ifølge Visit Svalbard. Hotellprosjektene som nå er under planlegging og bygging (se faktaboks) vil øke tallet på hotellrom fra 405 til 790.

Polarhotellet skal bygge ut 100 nye rom.

Samtidig øker tallet på cruiseskip som legger til kai i Longyearbyen. Svalbardposten skrev i forrige avis at sykehuset i Longyearbyen nærmer seg smertegrensen fordi syke cruiseturister har blitt en stor belastning.

Reiselivssjef Ronny Brunvoll mener det er på tide med en overordnet diskusjon på hvor mye turistvirksomheten i Longyearbyen kan vokse.

– Diskusjonen om hvor mange turister det er plass til, er åpenbart noe som lokalpolitikerne må ta stilling til. Det ligger an til en debatt til høsten, sier han.

Hvor store cruiseskip Longyearbyen skal kunne ta imot, blir også tema.

– Neste år er det meldt inn et cruiseskip som kan ta 5.700 passasjerer. Næringen og Longyearbyen lokalstyre må ta en diskusjon på hvor mye vi er dimensjonert for, sier Brunvoll.

Setter rammene

Det er politikerne som setter rammene blant annet for hvor mange hoteller som kan bygges i Longyearbyen, og dermed hvor mange turister byen kan romme. Per i dag er det 405 hotell- og gjestehusrom i Longyearbyen. Polarhotellet planlegger å bygge ut med 100 nye rom, og det er til sammen gitt rammetillatelse til tre nye hoteller. Om alle blir bygd, blir det 385 nye hotellrom i Longyearbyen.

Svalpro bygger et nytt hotell på Elvesletta som skal drives av Svalbard Adventure Group. På de to tomtene nedenfor er det også gitt rammetillatelse til hoteller.

– Om man nå legger opp til over 300 nye hotellrom, er det en stor vekst. Hvor stor vekst vi skal ha er opp til politikerne å bestemme. Det er ikke reiselivet som skal bestemme den selv, sier Brunvoll.

– Hvor mange flere turister mener du byen bør ha kapasitet til å ta imot?

– Lokalstyret må nå bestemme om det er greit eller ikke greit at det kommer flere aktører til. Det er ikke dagens aktører som skal si nei til nye aktører. Vi må ta den debatten. Jeg kan ikke slå fast at vi kan ta så og så mange, svarer Brunvoll.

Ikke partytown

Selv om reiselivet skal stå for en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen i Longyearbyen, er også reiselivssjefen klar på at om man skal kunne bevare Longyearbyen, må det være andre næringer enn turisme her.

– Balansen i et samfunn er viktig. Det er viktig å være et samfunn som ikke bare er til for turisme, sier han.

Reiselivssjefen understreker at en partytown, Costa del Lyb med sjørøverskip i havna ikke er en type turisme noen ønsker.

Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard.

– Jeg snakker på vegne av bedriftene som er organisert hos oss. Så kommer det hele tiden nye aktører. De fleste ønsker å lage gode opplevelser for gjestene sine, sier han.

Vil legge til rette

Visit Svalbard har laget en masterplan for turismen fram til 2025, som er politisk vedtatt. Et overordnet mål er at «Svalbard skal utvikles til et mer lønnsomt og robust helårig reisemål med flere høyt betalingsvillige besøkende fra hele verden.

Ambisjonen for utviklingen er å doble antall årsverk i reiselivet i Longyearbyen innen 2025. Av disse skal flest mulig årsverk være helårs arbeidsplasser knyttet til lokal bosetting og lokal verdiskaping, slik at utviklingen bidrar til et mer robust familiesamfunn.», står det i meldingen.

– Masterplanen peker blant annet på at turene vi tilbyr i dag er for kompliserte. Alle trenger ikke å dra på tur til Østkysten. Vi ønsker å legge til rette for toppturer, sherpasti og historiske vandringer i nærmiljøet. Dette er en utvikling som er ønsket politisk og som også er spesifikt beskrevet i Svalbardmeldingen. Men vi kan ikke si velkommen til flere turister uten å gjøre noe. Det trengs toaletter, skilting og gangvei. Det er nå vi har muligheten for å legge til rette, før vi får Trolltunga-tilstander, sier Brunvoll.

Ønsker byutvikling

Visit Svalbard jobber med en plan for byutvikling, sammen med LL og lag og foreninger. Dette er en liste over mulige tiltak som vil komme både lokale og gjester til gode.

– Dette blir et meget nyttig verktøy i den videre utviklingen av byen, slik at den fortsatt skal være en god og trivelig by både å bo i og besøke. Det interessante her er hvor sammenfallende reiselivets ønsker og behov for tilrettelegging er med lokalsamfunnets, sier Bunvoll.

– Ligger etter

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) forteller at lokalstyret jobber i tråd med masterplanen for turisme mot 2025.

– Jeg har bedt om en dialog med Visit Svalbard om hvordan de skal håndtere turismen og veksten fremover. Det er åpenbart at lokale og nasjonale politikere har en rolle i å legge til rette og styre næringen i riktig retning, sier han.

Lokalstyreleder Arild Olsen.

Lokalstyrelederen mener LL nå ligger etter med tilrettelegging for den veksten som har kommet. De vil nå jobbe for å være i forkant.

– Vi må blant annet legge til rette for flere toaletter, bedre skilting og gangfelt for å unngå unødvendige konfliktsoner mellom turister og lokalbefolkningen. Vi skal klare å ta imot flere turister, men det må gjøres en stor jobb. Jeg er ikke redd for veksten, men at vi ikke klarer å legge til rette på en god nok måte. At lokalbefolkningen går lei, eller at man ødelegger byen som turistdestinasjon. Det vanskeligste er cruisenæringen, for det kommer veldig mange turister på kort tid, og det preger bybildet. Vi må være kloke i valg av tilrettelegging, sier han.

Olsen er også klar på at han ikke ønsker at Longyearbyen skal komme i en situasjon hvor man bare er en ren turistdestinasjon.

– Jeg har ytret og fokusert på at fordelen med Longyearby-samfunnet er at vi er et kompetansetungt samfunn med en spredning fra den klassiske industriarbeideren til en typisk professor, og alt i mellom. Det gir oss en unik slagkraft og en unik kultur, sier Olsen og fortsetter:

– Det vil være et tap for samfunnet om vi blir en ren turistdestinasjon eller forskningsdestinasjon. Vi ønsker et variert næringsliv, og ikke være totalt avhengig av en bestemt næring. Det er også viktig med variasjon, dersom en lavkonjektur treffer en bestemt næring, og det er noe som vil kunne skje i perioder.

Powered by Labrador CMS