Ny metode skal kartlegge Svalbard-røya

Fem innsjøer på Svalbard er kartlagt ved hjelp av miljø-DNA for å finne ut hvor stor røyebestanden er.

Røyejakt: Forskere gjør seg klar for prøvefiske på gammelmåten.
Publisert

Dette er miljø-DNA

  • Innsamling av vannprøver og analyser av miljø-DNA er en alternativ metode for overvåking av økosystemer.
  • Levende organismer avgir stadig DNA til miljøet rundt seg i form av hudceller, spytt og avføring og lignende.
  • Ved å filtrere vann gjennom et finmasket filter er det mulig å i fange dette DNA-et, og ved hjelp av genetiske analyser kan vi bestemme hvilke arter det stammer fra.
  • NINA har i løpet av de siste årene utviklet både prøvetakingsutstyr og molekylære verktøy for analyser av miljø-DNA og har verifisert protokoller for mange akvatiske organismer.

Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.

Røye er den eneste ferskvannsfisken som lever på Svalbard. Så langt har prøvefiske vært eneste løsning for å finne ut hvor stor bestanden er, men metoden krever mye tid og ressurser og er ikke særlig presis. I tillegg kan prøvefiske ta livet av store deler av en allerede presset bestand, og derfor blir det svært sjelden gjennomført.

– Det vi har funnet er at miljø-DNA er en rask og effektiv måte for å kartlegge røyebestander der man ikke påvirker bestanden. Undersøkelsen vår viser overraskende lite samsvar mellom miljø-DNA og garnfiske, da begge metoder viser stor variasjonen innen hver innsjø. Men flere andre studier har funnet en god sammenheng mellom disse metodene på tvers av innsjøer, sier forsker Frode Fossøy i NINA.

Alle kan ta prøver

Sportsfiskere og turgåere kan utstyres for å ta prøver i vann. De filtrerer vannet og tar med prøvene tilbake for DNA-analyse. Dette er enkelt og atskillig mindre ressurskrevende enn prøvefiske, og det berører ikke bestanden.

– Miljø-DNA kan fungerer som en komplementær metode som er rimeligere og raskere enn konvensjonelle metoder og som dermed kan benyttes årlig for å oppdage trender i bestandsendringer på et tidligere tidspunkt. Utstyret for å ta slike prøver er enkelt i bruk og egner seg fint til folkeforskningsprosjekt. Dette betyr at sportsfiskere og turgåere kan bidra som prøvetakere, sier Fossøy.

Fritidsfiske er en viktig del av friluftslivet på Svalbard. For å sikre denne muligheten og ivareta bestandene, har Sysselmannen fastsatt en forskrift om fiske etter røye. Samtidig skal den framtidige forvaltningen av Svalbard-røye være kunnskapsbasert og bestandsandsspesifikk.

Ikke antall – tetthet

Bjørnøya og Svalbard egner seg godt til å teste miljø-DNA. Det er grunne innsjøer med samme temperatur i alle vannlag. Siden det fins bare én fiskeart er det heller ingen andre arter som påvirker resultatet. På Svalbard er det tatt prøver fra Hajeren, Richardvatn, Bretjørna, Linnévatnet og Røyetjønna. 11 innsjøer på Bjørnøya er også undersøkt.

– Man kan kartlegge alle innsjøer på Svalbard med denne metoden. Ved å følge opp med årlige prøver fra samme sted i hver innsjø vil man kunne se hvordan bestandene endrer seg over tid. Men det er viktig å bemerke at vi ikke kan oversette våre resultater til antall fisk, men kun vise til en relativ tetthet både mellom lokaliteter innen innsjøer og mellom ulike innsjøer, sier Fossøy.

Foreløpig har ikke forskerne nok resultater til å kunne konkludere med at miljø-DNA kan brukes i røyeforvaltning på Svalbard, men flere tidligere studier har funnet en god sammenheng mellom tetthet av fisk målt ved prøvefiske og konsentrasjonen av miljø-DNA. Dette har blitt en vanlig metode i hele verden og er til å stole på.

– Men vi har nok til å kunne si at analyser av miljø-DNA kan gi viktig tilleggsdata til tradisjonelle metoder som krever mye tid og penger, og derfor utføres sjeldent. Derfor anbefaler vi å følge opp miljø-DNA som metode for forvaltning av Svalbard-røye, med å ta prøver innen og mellom sesonger for å se hvordan DNA-konsentrasjoner endrer seg over tid, sier Fossøy.

Powered by Labrador CMS