Leserinnlegg:

Restaurering av Austfjordnes fangststasjon

Sysselmannen har, med tillatelse fra Riksantikvaren, ”tilbakeført” Austfjordnesets stue til å ligne mest mulig på det bygget som Georg Bjørnnes satte opp i 1930-årene.

Stua på Austfjordnes i 2018.
Publisert

For å få til det har de revet ut alt som var og erstattet det med noe som ligner på det som sto der før krigen. Et ekte og levende kulturminne er blitt erstattet av en kunstig replika.

Austfjordnes har en særstilling i fangsthistorien på Svalbard. Ingen annen fangststasjon har vært i nærmest kontinuerlig bruk over en så lang periode av så mange forskjellige fangstfolk som Austfjordnes. Inntil nå har stedet representert en unik dokumentasjon på en utvikling gjennom snart 100 år. Ikke noe sted er overgangen fra Bjørnnes-tida til moderne fangstovervintring bedre dokumentert enn på Austfjordnes. Alle spor er nå borte.

Minnene og fortellingene fra 28 fangstmenn og –kvinner, nesten 50 år med fangsthistorie, ligger nå nedsnødd i en søppelhaug utenfor hoveddøra på Austfjordnes. Der ligger soverommet og kjøkkenet som Finn Berntsen laget på 1970-tallet. Han var den første som tok opp arven etter Bjørnnes. Senga til Atle Midttømme fra 80-årene er røsket ut sammen med hyllene og skapet hans. Strøminstallasjonene, skapdørene og tørkestativet til Trond Løkke er søppel, og barnesengene til Aasheim-familien er revet ned og omgjort til fyringsved. Selv stuevinduet som Sysselmannen selv satte inn er fjernet.

Austfjordnes var en historiebok i hytteform. Å utforske bokhyller og skuffer og kjøkkeninventar, brødoppskrifter, kart og alt annet som hang på veggene, alt dette var i seg selv et eventyr som inspirerte til historiske refleksjoner. Nå er alt sammen borte, eller vilkårlig henslengt i nedrimete pappesker. Nå er det ikke en eneste historie igjen.

(Leserinnlegget fortsetter under bildet.)

Stua på Austfjordnes i 2020.

I stedet er det konstruert et sterilt, sjelløst liksom-kulturminne anno 1930. Hvis det var et tidsbilde fra Bjørnnes-tida Sysselmannen ville ha, kunne de like gjerne ha satt det opp på en museumstomt i byen. Det kulturminnet som sto der, som dokumenterte utviklingen siden Georg Bjørnnes, det er borte.

Sysselmannen skriver i hytteboka at nå er snart alt på plass for å ta imot nye fangstfolk. Men hva slags fangstfolk vil de egentlig ha? Ved siste utlysning var det plutselig ingen som tilfredsstilte kravene. Er det museumsbestyrere man ønsker?

Hvordan forestiller Sysselmannen seg fangsthverdagen på Austfjordnes nå? Hva skal man med en diger køyeseng midt i stua? Hva skjer når du får fett og blod fra revepelsingen på de fine pappveggene. Hva hvis man ser at det hadde vært nyttig med en krok i taket eller en hylle på veggen? Kan man installere lamper og ledninger på kulturminneveggene? Kulturminnevegger som vel og merke ikke stammer fra Georg Bjørnnes, men bare er moderne snekkerarbeid som ligner på 30-tallet.

Vi må tro det var godt ment, men resultatet framstår rett og slett som tankeløst, og verdifull kulturhistorie har gått tapt.

Skrevet av tidligere fangstfolk på Austfjordnes:

Marcos Porcires og Tina Dahl (2005-2006), Stein P. Aasheim (2002-2003), Trond Løkke (1995-1997) og Pål Remen (2017-2018).

Powered by Labrador CMS