Leserinnlegg:
Ansvarsfraskrivelse?
For meg er hele saken motbydelig. Det er nesten på grensen til da Norge søkte tilflukt i Sverige under 2. verdenskrig: Mange ble behandlet som dyr, men også noen godt tatt i mot.
Vi kan ikke bare snu ryggen til. En artikkel i Svalbardposten i dag (14. mai, jou. mrk.) sier at eventuell støtte til hjemreise på ingen måte er utvisning. Hva er det da? Kommer det noe støtte til tilbakekomst? Vi snakker ikke om folk som er nedlesset i penger og bare tar en «kjapp tur tilbake til Longyearbyen».
Når staten er fullstendig på avsporing, bør Longyearbyen lokalstyre og bygdas befolkning vise sitt sanne ansikt.
Ja, de er tredjelandsborgere; men de kjenner Longyearbyen, de kjenner folket, og de kjenner sine arbeidsoppgaver som de stødig utfører. I tillegg er det kanskje snakk om jobber jeg og du ikke vil ha.
Selv om situasjonen er meget spesiell, mener jeg at måten staten håndterer dette på er på grensen til «ja, det vil jeg ikke si».
Jeg kan ikke lese noen plass i Svalbardtraktaten at «du skal ikke hjelpe mennesker i nød».
Nei, dette er snakk om vilje. Og det er snakk om så lite penger i den store sammenhengen.
Det føles noe halvveis når staten hjelper enkelte bedrifter litt, for deretter å åpne for besøk. Men kanskje mange renholdere har dratt sin vei. Så sender de vel Mattilsynet for å klage på renhold.
Ja – korona kom veldig ubeleilig. Men medmenneskelighet blir alltid tatt godt i mot.
Tommy Albrigtsen
