Skal vedta omfattende sikringstiltak

Mandag skal lokalstyret behandle og endelig vedta hva slags sikringsarbeid som skal gjøres i Lia og Vannledningsdalen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ledet arbeidet med å utarbeide alternativer til sikring, og fått hjelp i det av selskapene Skred AS og islandske HNIT.

Fortsetter i 2019

I sommer og høst ble det satt opp 470 meter med støtteforbygninger i Lia over spisshusene. Disse skal holde snømengdene på plass i fjellsiden på Sukkertoppen, og i tillegg forhindre at de løsner. I tillegg ble det bygget snøskjermer på nordsiden av Sukkertoppen som skal forhindre at det danner seg skavler på kantterrenget over bebyggelsen.

Det som mangler nå i dette området er en voll som skal gå ved foten av fjellet.

Neste år skal man i gang med å sikre bebyggelse lenger sør i samme område, men lokalpolitikerne skal først velge hvilket konsept de går for.

Dyrt og dyrere

Mandag er det møte i lokalstyret, der sikringskonsept skal velges. Det er fem ulike konsept å velge mellom, og det alle har til felles er at de er svært dyre. Det dyreste konseptet vil koste NVE 412 millioner kroner, mens det billigste vil koste 240 millioner. Men disse summene inkluderer kun sikringsarbeidet, og ikke kostnader til riving av hus, bygging av nye, oppgradering av gjenstående bebyggelse og utgifter til infrastruktur, for å nevne bare noe.

De totale kostnadene er så langt estimert til å bli fra 553 til 632 millioner kroner.

Konsept 5

Administrasjonen i LL har anbefalt lokalpolitikerne å gå for sikringskonsept 5 i framlegget. Det er det billigste av alternativene, men likevel ikke billig. Tittelen på konseptet er «støtteforbygninger og fangvoll over sentrumsområdet, ledevoller langs Vannledningselva». I korte trekk dreier det seg om å sikre sentrumsområdet med støtteforbygninger og en fangvoll, mens sørpeskred fra Vannledningsdalen ledes ned til Longyearelva med ledevoller. I fjellsiden over området skal det bygges flere rekker med støtteforbygninger. Totalkostnaden er anslått til å bli 553 millioner kroner. NVE tar kostnaden med sikringsarbeidet, mens den enkelte boligeier må ta kostnadene med sanering av bebyggelse.

Longyearbyen lokalstyre må, i tillegg til utgiftene med egne boliger i området, bekoste utgifter til veier og infrastruktur, samt andre ting som «naturlig faller inn under LL sine ansvarsområder». Det må blant annet bygges ny bru på Vei 500, som må være dimensjonert slik at skredmasser fra Vannledningsdalen kan gå under.

Riving av 142 boenheter

Uansett hvilket alternativ lokalpolitikerne velger, så vil det få dramatiske konsekvenser for Longyearbyen slik vi kjenner byen i dag. Sikringskonsept 5 innebærer riving av hele 142 boenheter, til sammen 8.852 kvadratmeter.

Et sammendrag av de ulike alternativ følger under. Prisene er bare anslag. Før man begynner med tiltak skal det detaljprosjekteres.

Alternativene

Alternativ 1:
Støtteforbygninger i hele Lia og ledevoller langs Vannledningselva.
Sikringskostnad: 412 mill.
Totalkostnad: 615 mill.
Riving av 90 boenheter, 4.658 m2

Alternativ 2:
Brensekjegler og fangvoll over sentrumsområdet, svingvoll fra Vannledningsdalen.
Sikringskostnad: 297 mill.
Totalkostnad: 632 mill.
Riving av 158 boenheter, 10.275 m2

Alternativ 3:
Bremsekjegler og fangvoll over sentrumsområdet, ledevoller langs Vannledningselva.
Sikringskostnad: 255 mill.
Totalkostnad: 615 mill.
Riving av 158 boenheter, 10.275 m2

Alternativ 4:
Støtteforbygninger ovenfor sentrumsområdet, svingvoll fra Vannledningsdalen.
Sikringskostnad: 282 mill.
Totalkostnad: 565 mill.
Riving av 140 boenheter, 8.584 m2

Alternativ 5:
Støtteforbygninger og fangvoll over sentrumsområdet, ledevoller langs Vannledningselva.
Sikringskostnad: 240 mill.
Totalkostnad: 553 mill.
Riving av 142 boenheter, 8.852 m2