– Vi skjønner nå hvorfor vi skulle være ferdige før

– Vi skjønner nå hvorfor vi håpte at vi skulle være ferdige i midten av november. Det ble mye tøffere, de har hatt motdrift, så de måtte bruke hele perioden på isen. Nå jobber vi med planene fremover, og vi har hele tiden sagt at turen ikke er over før vi er i Longyearbyen, sier Ebbesen.

– Følte seg litt dumme

Å nå Nordpolen, å treffe på Aleksander Gamme og Bengt Rotmo, og det å komme seg til «Lance» var bare delmål. I skrivende øyeblikk står «Lance» bom fast i isen, så neste delmål er derfor å komme seg ut av den.

Selv om Gamme og Rotmo gikk Ousland og Horn i møte med ekstra forsyninger, klarte de seg hele veien ned til «Lance» uten å bruke de. Planen var å komme seg helt frem til skipet uten ekstra hjelp, og planen står sterkt.

– Aleksander og Bengt følte seg jo litt dumme, når de dro med seg så mye mat inn der som de ikke ville ta i mot likevel. Men det var en forsterkningsressurs vi ville ha der inne. Uværet dere hadde i Longyearbyen kunne ha truffet dem, noe som kunne ha betydd enormt for isen – det kunne ha skapt enorme råker, og de kunne ha blitt liggende værfaste i noen dager. Nå ble det i stedet et episk møte i Arktis. Egentlig var det en veldig fin greie at de fikk treffe et par kompiser først, som skjønner hele settingen de er i. Det var helt gåsehus, sier koordinatoren.

Det var lenge snakk om at polfarerne var tomme for mat. De siste dagene gikk de gjennom pulkene sine, fant restemat, slo det sammen og kunne dermed ha klart seg til og med i dag, søndag, på dette.

– Vi kan vel si at vi traff veldig bra på mengden, sier Ebbesen og ler.

A-laget

De neste dagene handler om å akklimatisere fra ekspedisjonen.

– Kroppene deres er helt i hundre av å kunne sette seg på en stol, være i varmen, og bare det å kunne sitte på do i lengre enn 3,7 sekunder. De kan ligge i en seng som er myk, uten å være redd for isbjørn eller for at isen under dem skal sprekke, sier Ebbesen.

Han påpeker at Ousland og Horn er blant A-laget når det kommer til ekspedisjoner, og at erfaringen gjør at de kommer til å akklimatisere seg raskere enn folk flest. Men at det tar tid å lande etter en så utfordrende ekspedisjon som de har hatt, er han klar på.

– Den fysiske greia går i løpet av en uke, men det å lande og sette turen i perspektiv kommer nå. De var i veldig god fysisk form – Gamme og Rotmo hadde nok med å henge på de slitne gutta mot slutten, sier han, og legger til:

– Det blir som å gå siste runden med Sundby på slutten av en femmil, det er vanskelig å henge på selv da. De holder et helt uvirkelig nivå.

Laget har med seg en lege ombord i «Lance». Han var ifølge Ebbesen godt fornøyd med guttas fysiske form.

– Det var mye bedre enn vi hadde trodd. De har sår, slitasjeskader og frostskader, men har klart å holde det veldig bra i sjakk. De har vært flinke til å ta vare på kroppene sine, sier han.

Den mentale tilvenningen skal de få mer tid på. Hodet fortsetter på isen, mens kroppen relativt fort tilvenner seg varmen.

Blir skjermet

– De kommer hjem til et mediepress de sikkert ikke hadde forventet, hvordan blir det?

– Ja, det er det ingen tvil om, sier Ebbesen og ler.

– Vi kommer til å skjerme dem. Når de kommer ut av isen, og forhåpentligvis over på «Pangea», Mikes seilbåt, skal de roe helt ned. Det blir et mediekjør, og det skal de ha mental kapasitet for. De gutta aner ingenting om politikk eller at det er cupfinale på Ullevaal i dag, så de må først få sette sin tur inn i virkeligheten, sier han.

Planen har hele tiden vært at Ousland og Horn skal over i «Pangea». Mikes datter, Jessica Horn, er på vei nordover i seilbåten. Ebbesen estimerer at de nå er i området rundt Verlegenhuken.

– «Pangea» er en viktig del av prosjektet. Vi lover ingenting og sier ingenting, vi kan bare sitte stille og legge planer, sier han.

Mye mat

Nå skal Ousland og Horn spise. Og spise.

– Det er helt utrolig hvor mye man kan spise etter en sånn ekspedisjon. Det er forrett, hovedrett og dessert, før man begynner på ny forrett igjen. Næringen suges opp av kroppen, det er helt sykt. Jeg håper at «Lance» er godt utstyrt, for de kommer til å spise mye, sier Ebbesen.

– Hvordan tåler kroppen å plutselig få så mye næring, etter nesten tre måneder uten?

– Det blir nok noen gode runder på do, etter hvert, sier han og ler.

Når laget er tilbake i Longyearbyen, tør ikke Ebbesen å spekulere i.

De kan være der om tre dager, eller de kan være der etter julaften. De er cirka 100 kilometer til iskanten, og de driver rundt tre kilometer sydover daglig. Da kan man bare begynne å regne. Jeg har ingen tanker om det, vi tar ett delmål av gangen, sier han.