Status for høstbare viltarter på Svalbard

En ny rapport fra Norsk Polarinstitutt gir gir mer kunnskap om de høstbare artene.

Svalbardrein er en av åtte jaktbare arter på Svalbard. De senere årene er det felt mellom 190 og 200 dyr årlig.
Publisert
Storkobbebestanden antas å være stor. I perioden fra 2004 til 2013 ble det tatt ut mellom 11 og 33 dyr.
Uttak av fjellrev.
Antall felte rein.
Jakt på svalbardrype.

En ny rapport fra Norsk Polarinstitutt oppsummerer bestandsstatus, høstingsstatistikk, identifiserte kunnskapsbehov og prioritert kunnskapsinnhenting for hver av de åtte jaktbare viltartene fjellrev, svalbardrein, ringsel, storkobbe, svalbardrype, kortnebb­gås, havhest og teist på Svalbard. Høstingen av hver art er vurdert opp mot føringer gitt i regelverk og sentrale dokumenter for Svalbard, herunder Svalbardmiljøloven og Høstingsforskriften. Høstingen for alle arter er vurdert å være innenfor rammene, men for fjellrev, svalbardrein og svalbardrype trenger vi mer kunnskap for sikrere å vurdere effektene av høstingen.

Varierende kunnskapsgrunnlag
Kunnskapsgrunnlaget for de åtte artene på Svalbard varierer betydelig. Best kunnskap har vi om svalbardrein, fjellrev, svalbardrype og kortnebbgås. Havhest og teist har vi minst kunnskap om. De tre førstnevnte inngår i Miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) med bestands- og høstingsparametre. Det har vært en utfordring å vurdere om høstingen av disse åtte artene er i tråd med målsettinger for forvaltningen, da formuleringene i målsettingene er lite konkrete:
• Artenes naturlige produktivitet skal sikres
• Høstingen skal være kontrollert og begrenset
• Høstingen skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig

I evalueringen har vi lagt til grunn at høstingen påvirker en bestand nevneverdig dersom kjønns- og/eller alderssammensetning eller genetisk struktur endres slik at bestanden avtar over tid.

Fjellrevbestanden kan påvirkes negativt
Fjellreven fangstes i avgrensede fangstområder og bare i deler av sitt store utbredelses­område. Totalbestanden er ukjent. I klimasammenheng er fjellrev en av ti truete flaggskipsarter utpekt av Verdens naturvernunion IUCN i 2010. Årlig fangstuttak har variert mellom 35 og 160 fjellrev. Sesongen 2008-2009 skilte seg ut med en fangstuttak på 300 rev.

Overvåking i MOSJ på kjente hi i Kongsfjordområdet og i Adventdalen og Sassendalen viser ingen trend til nedgang i revebestanden. Fangsten vurderes å kunne påvirke bestanden i fangstområdene nevneverdig når det gjelder kjønns- og aldersfordeling og genetisk sammensetning, blant annet går andelen eldre tisper ned ved intensiv fangst. Dette kan virke inn på vekstpotensialet. Innvandring kan kompensere for fangstuttak. Det konkluderes med at revefangsten slik den drives i dag lite trolig vil gi noen bestandsnedgang, men effektene av klimaendringer på fjellreven er vanskelige å forutsi. Byttedyrtilgangen og vandringsmuligheter over sjøis kan endres. Vi foreslår at det bør utvikles bestandsmodeller og høstingsmodeller slik at det kan gjøres mer kvantitative undersøkelser på effekten av fangst på fjellrevbestanden.

Kontrollert høsting av svalbardrein
Svalbardrein høstes i seks avgrensede jaktområder og jakta er kvotebegrenset med ett dyr per jeger. Total bestand for Svalbard er ukjent. De siste cirka 20 år har uttaket av dyr vært økende. De senere årene er det felt mellom 190 og 200 dyr årlig. Årlig jaktuttak utgjør mellom 6 og 12 prosent av den bestand Sysselmannen har telt før jakt. Voksne dyr av begge kjønn dominerer i uttaket, mens uttaket av kalv de fleste år har vært lavt (4-9 prosent av bestand telt før jakt). Overvåkingen av bestanden av svalbardrein i Adventdalen og Reindalen viser en økende trend i bestanden. Sysselmannens strukturtellinger i jaktområdene, viser i stor grad et tilsvarende bilde. Dagens jakt på svalbardrein synes ikke å påvirke bestanden nevneverdig, verken på Nordenskiöld Land eller på Svalbard sett under ett. Lokal overbeskatning vil imidlertid kunne skje om uttaket i enkelte jaktområder økes. Dersom forvaltningsmålet for svalbardrein om «å skyte gjennom bestanden» skal oppnås, bør direkte og indirekte effekter av jaktuttaket på kjønnssammensetningen hos kalver og voksne dyr og bestandsutviklingen prioriteres å forskes på. Effektene av klimaendringer og de årlige variasjonene i bestandens størrelse og struktur må tas i betraktning.
Ringselen – klimasensitiv og lite jaktet på
Ringselbestanden antas å være stor (i overkant av 100.000 individer). De siste ti årene har det vært høstet et lavt antall seler årlig (15 til 78 individer). Dette uttaket vurderes som uten betydning for den totale ringselbestanden. Det er imidlertid behov for å kartlegge tilgjengelige kasteområder og fremskaffe tetthetsestimater av ringsel. Mangel på fjordis med et overdekke av snø i kastetida har i de siste seks til sju vintre mange steder bidratt til svekket reproduksjon/ungeproduksjon hos ringsel. Oppdatert kunnskap om betydningen av dette trengs. Ringselen regnes som klimasensitiv fordi den blant annet i kastetida er avhengig av fastis i fjordene. Ringselen er også på IUCNs liste over truete flaggskipsarter.

Få storkobber skytes
Storkobbebestanden antas også å være stor. Antallet er ikke kjent, men det er snakk om flere tusen dyr over ett stort område. Høsting skjer i et lavt antall, med en årlig variasjon mellom 11 og 33 dyr i perioden 2004-2013. Det er ingen trend i uttaket. Uttaket vurderes som uproblematisk for bestanden totalt sett. Det er identifisert behov for kunnskap knyttet til klimaeffekter på yngle- og hårfellingshabitater og endring i byttedyrsammensetning.

Rypa viktigst i jaktsammenheng
Svalbardrypa finnes over det meste av det isfrie Svalbard. Total bestand er ukjent. Uttaket av svalbardrype varierer mye mellom år, fra under 500 individer i 2006 til noe over 2.000 individer i toppåret 2007. Overvåking på våren av territorielle stegger indikerer at tettheten varierer mellom en til tre stegger per kvadratkilometer. Det finnes ingen overvåking av høstbestanden. Uttaket skjer i hovedsak sentralt på Spitsbergen/Nordenskiöld Land. Med bakgrunn i funn gjort i en studie fra Ny-Ålesund på 1980-tallet med utskyting av stegger i vårbestanden, konkluderte våre forskere i 2013 med at det ansees som økologisk forsvarlig å høste av rypebestanden med dagens intensitet. Det kan stilles spørsmål ved overføringsverdien til Isfjordområdet og uttak i rypebestanden gjort om høsten. Overvåkingsdataene i MOSJ viser ingen negativ trend i tettheten av stegger som går til hekking om våren. For å styrke kunnskapsgrunnlaget fra jaktede bestander på Nordenskiöld Land er det nødvendig med økt kunnskap om rypenes produktivitet, rekruttering, trekk og overlevelse. Pålagt innsending av vingeprøver og kalibrering av dette produksjonsmålet gjennom høst­takseringer anbefales. Det er behov for kvantitative bestands – og høstingsmodeller som vil kunne gi kunnskap om hvilke faktorer som driver bestandsdynamikken og dermed hvordan rypene best mulig kan høstes innenfor rammene av forvaltningsmålene.

Bestanden av kortnebbgås ønskes redusert
Kortnebbgåsa utmerker seg ved at den har økt kraftig både i utbredelse og antall på Svalbard over de siste 50 år. Vinterbestanden er nå på 76.000 gjess. Den trekker mellom Svalbard og vinterområder i Danmark, Nederland og Belgia. Det er vedtatt en internasjonal avtale om forvaltning av arten som konkluderer med at bestanden over noen år må reduseres til 60.000 gjess. Med andre ord – her ønskes et uttak som påvirker bestanden nevneverdig. Bakgrunnen er primært skadeproblemene i forhold til landbruk under trekket og i vinterområdene. Årlig uttak har økt og var i 2013 på over 11.000 gjess. De fleste skytes i Danmark. På fastlandet ble det skutt 1.819 gjess samme år. Uttaket på Svalbard er minimalt med bare 50 til 60 gjess per år. Dette uttaket har ingen innvirkning på bestanden og burde økes. Kortnebbgjessenes utbredelse i slutten av august og i begynnelsen av september (perioden med jakt på Svalbard) er i stor grad ukjent. En kartlegging her kan kobles mot en økt ressursutnyttelse lokalt i form av jakt. Det er et behov for økt kunnskap om effekter av kortnebbgåsas beiting på tundraen i enkelte områder på Svalbard og påvirkning på andre landlevende planteetere som svalbardrein og svalbardrype.

Sjøfugljakta er ubetydelig
Teist og havhest er arter med stor utbredelse og antatt store bestander. Kunnskap om artene er mangelfull. Høstingen er ubetydelig. Det tas ut noen få titalls fugler av hver art årlig. Til slutt i rapporten foreslås en helhetlig strategi for kunnskapsinnhenting på fjellrev, svalbardrein, svalbardrype og kortnebbgås. Økt kunnskapsinnhenting med begrunnelse i høstingsproblematikk er ikke foreslått prioritert for verken ringsel, storkobbe, havhest eller teist.

Status for høstbare viltarter på Svalbard er gitt ut av Norsk Polarinstitutt på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Powered by Labrador CMS