Fremtidens næring og verdiskapning i Longyearbyen

Siden 1985 har det eksistert nasjonale overordnede mål for Svalbard. Målene ligger fast, mens dyrtiden, klimaendringer og uroligheter i Europa rammer inn nye virkemidler og tiltak som samlet sett vil sette ny kompasskurs for næring og verdiskapning i Longyearbyen.

Nasjonal kontroll avveies mot lokal næringsutvikling og verdiskapning

Svalbardmeldingens tiltak og virkemidler rettet mot næring og verdiskapning i Longyearbyen underlegges nå vurderinger med henhold til behov for nasjonal kontroll. Næring og verdiskapning er isolert ikke er et mål i svalbardpolitikken, men et virkemiddel der formålet er å understøtte et norsk samfunn på øygruppen. Regjeringen er ellers tydelig på at viktig og kritisk infrastruktur skal utredes, siden infrastruktur er viktig for samfunn, næring og verdiskapning. Utvikling i retning av variert næringsliv, gjerne økt verdiskapning med høy kvalitet og redusert fokus på kvantitet og volum. 

Lokale forventninger

I Svalbardposten den 17. september uttaler Visit Svalbard og Svalbard næringsforening forventninger til energi, bolig, transportinfrastruktur, kommunikasjon og kompetanse. Foreningene vil ha en «masterplan» med formål om økt forutsigbarhet, konkretisering, samordning og koordinering av nasjonale mål, tiltak og prioriteringer blir tydeligere og avklarte. Tanken om en «masterplan» samsvarer med lokalstyrets rolle og ambisjoner for utviklingen av en lokal næringsplan, hvor også nasjonale rammer samordnes.

Lokalstyrets rolle

Med økonomisk støtte fra nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge besluttet lokalstyret 19. september 2023 utvikling av tiltak der målet er å forbedre og styrke det offentliges rolle som utviklings- og samarbeidspartner ovenfor lokalt næringsliv. Arbeidet her utføres innenfor rammen av kartlagte behov fra 2022, lokalpolitisk vedtatte ambisjoner, et velfungerende regionalpolitiske verktøy (næringsvennlig kommune) og innenfor rammene av svalbardpolitiske rammer. 

Arbeidet er organisert som et prosjekt i LLs organisasjon, forankret og samordnet gjennom politiske utvalg, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, lokale næringsforeninger og i organisasjonen Longyearbyen lokalstyre. Organiseringen i LL gjør at offentligrettslige prinsipper følges, der næringslivet likebehandles, styringen er politisk og utførelsen er administrativt organisert. Samtidig er det krav til offentlighet og sporbarhet i beslutningene.

Styringsgruppen i arbeidet vedtok følgende innstilling til oppdragsgiveren lokalstyret.

• Tiltak 1: Strategisk næringsplan

Næringsplanen er lokaldemokratiets verktøy for utøvelse av lokal næringspolitikk i tråd med nasjonale rammer og definerer lokaldemokratiets administrasjon og forvaltning av næringsrettet tiltaksarbeid. Oppdragsgiver lokalstyret satte arbeidet på «pause» i påvente av svalbardmeldingen i februar 2024. 

• Tiltak 2-5 Nye tiltak og tiltak for å skape forbedringer

Lokalstyrets politiske ambisjoner stopper ikke med næringsplanen. Fem andre utviklings- og forbedringstiltak, ment å styrke og forbedre det offentliges rolle som samarbeids- og utviklingspartner ovenfor næringslivet er forankret i styringsgruppen og skal nå til lokalpolitisk behandling hos underutvalg og lokalstyret. Tiltak for samarbeid, dialog og kompetanseheving anbefales realisert, mens interne tiltak for ledelse og kvalitetssystem, portefølje og prosjektstyring samt informasjon og kommunikasjon trenger å samordnes med andre interne prosjekter og tiltak.

Konsekvenser og effekter av styrket nasjonal kontroll i avveining mot næring og verdiskapning 

Behovet for at nasjonal kontroll avveies i forhold til næring- og verdiskapning er egnet til å utløse strukturelle endringer i sammensetningen av Longyearbyens næringsliv. I noen tilfeller er det behov for at kommuner og fylkeskommuner får statlig bistand for å drive frem omstillingsarbeidet. Om dette er tilfelle for Longyearbyen, blir et hypotetisk spørsmål, siden det ikke eksisterer planer for slike utredninger og kartlegginger. Imidlertid løser det lokale næringslivet funksjoner, oppgaver som lokalsamfunnet er helt avhengig av. Dette gjelder også andre tilbud til lokalbefolkningen og tilreisende ment for å skape bolyst og attraktivt for norske statsborgere å bo i Longyearbyen, men også bli lyst for det segmentet av turister som i fremtiden fortsatt skal besøke øygruppen. 

Scenarioer for konsekvenser av slike avveininger kan enkelt kartlegges og regjeringen sitter på kapasitet og ressurser i virkemiddelapparatets konsepter for regional omstilling. Lokalstyrets planer og ambisjoner og målsettinger for utviklingen av næringsplanen gjennomføres i tråd med nasjonale rammer og mål for Svalbard og ellers i tråd med lokale kartlagte behov samt foreningenes forslag om utviklingen av «masterplan».

 Før operasjonaliseringen av svalbardmeldingen og oppstarten av avveining av nasjonal kontroll mot nasjonale hensyn til lokal næring og verdiskapning, så anbefales utredning av konsekvenser og forslag til mulige tiltak, dersom styrking av nasjonal kontroll avveid mot næring og verdiskapning griper kraftig inn i lokal næring og verdiskapning. Samtidig bør svalbardmeldingen avklare om regjeringens strategi for innovasjon- og næringsutvikling fortsatt gjelder.