Kjell Onarheim 1938-2023

Kjell kom til Svalbard i 1963. Han hadde lang tjeneste i mange forskjellige tekniske stillinger og ingeniør i Store Norske. Etter etableringen av Svalbard Samfunnsdrift (SSD), ble han overført dit og ble brannsjef og verneleder. En stilling han hadde frem til pensjonering i 1998.

Kjell hadde i hovedsak Longyearbyen som sin arbeidsplass, men var også en periode ved selskapets kontor i Bergen samt «sommersjef» i Svea. Brann og redning var en viktig interesse i hans yrkesliv. Han var transportsjef, sjef for taubanen, havnesjef, ansvarlig for veier og brøyting med mer.

Etter overgangen til SSD utviklet han brann/redning i takt med byens vekst og utvikling. Han var godt likt av sine mannskaper og sørget for kursing og opplæring av brannmannskapene.

Kjell møtte sin Ba som kom like etter han til Svalbard, og det ble to barn som begge ble født i Longyearbyen. Han måtte oppleve å miste Nina, så altfor ung, og senere også konen Ba. Dette var tungt for Kjell.

Kjell var kjent som en jovial og hjelpsom person. Gjestfriheten i huset var stor. Han engasjerte seg i forskjellige foreninger i Longyearbyen i løpet av årene. Røde Kors, «skole»-korpset, Forsvarsforeningen, Svalbard Turn og mange andre lag og foreninger var han medlem av. Kjell hadde et fortrolig og langt samarbeid med Forsvaret.

Vi minnes fine turer, med båt og snøskuter og utallige historier over alt. Kjell hadde mange turer med selskapene sine gjester. Det være seg fra myndigheter, Stortinget, styrene og så videre. Alle følte seg trygge enten det var på isbre eller sjøis.

Som en av dem sa til meg: «Så lenge jeg ser ryggen på Onarheim går det bra!» For å nevne det; i tillegg var samband og bevæpningen god.

Ved avslutningen på Svalbard var det pensjonstilværelsen på fastlandet som ventet. Kjell og Ba kunne nok tenke seg å bli et år eller to ekstra, men etter pensjonering ble det Sandnes/Stavanger.

Vi minnes Kjell og lyser fred over hans minne.

Amund Solend,

Bergen