Minneord:
Gudmund med glør i blikket
Gudmund Arthur Vangberg 18.10.1949-17.12.2024
Gudmund fant vei og muligheter, skriver Hilde Henningsen i dette minneordet.
Foto: Privat
Gudmund har gått bort. I bildet ved bålet har familien
fanget essesensen av mennesket Gudmund, der han roter i glørne, pønsker på en
ny plan, en ny ide, en visjon, ei trivelig stund med barnebarn, eller bare
nyter øyeblikket... så vakkert, med håp i lyset på fjellan der bak.
Jeg ble kjent med Gudmund på Svalbard, gjennom jobben som
prosjektleder for et skoleutviklingsprogram på Longyearbyen skole. Gudmund var
langt forut for sin tid da han, sammen med andre foreldre, la grunnlag for
ideen og finansieringen av «Vekstprosjektet» i direkte dialog med daværende
minister Kirsti Kolle Grøndal. «Vekstprosjektet» var et forsøk med utvidet
skoledag for 1.-3. trinn ved Longyearbyen skole, 1988-1992. Jeg hadde ikke vært
på Svalbard hvis ikke foreldrene hadde stått på, da skolen først sa nei!
Jeg vil alltid huske Gudmund med glør i blikket når han
snakket om noe han brant for; skolekorpset, kulturskoleprosjektet, opplæring,
kompetanse, ledervervet i styret for Longyearbyen skole, hans uortodokse
løsninger på det andre så på som utenfor rekkevidde... Han fant vei og
muligheter. Han både utfordret og provoserte underveis, men han rygget aldri av
banen når han ville noe, trodde på noe. Han stod på og lyktes noen ganger på
tross av, mer enn på grunn av! (Hvis vi
ikke snakker om stahet, da - en irriterende og sterk ferdighet som han hadde
rikelig av – og som jeg lærte å respektere - også når jeg ikke var enig..)
Når det var snakk om yrkesfag og opplæring i bedrift var det
ikke vanskelig å løfte fram for en foregangsperson han var i jobben som
opplæringsleder i Store Norske. Et imponerende antall
ufaglærte fikk, gjennom Gudmunds utrettelige tilrettelegging for
kompetanseheving, fagbrev som «§§ 20-kandidat» basert på realkompetanse. Han
var også sentral i forarbeidet med fagplanen til bergverksfaget.
Gudmund var i sjel og sinn en lærer med en enestående
kompetanseforståelse og en «drive» for å få det til. Smilet og gleden
når han fikk det til å blomstre, eller «swinge» kunne han ikke
skjule!
Jeg er, sammen med mange andre, glad for å ha deltatt i noe av det han bidro
til i Longyearbyen – det som idag kalles bo-lyst og bli-lyst! Takk for
innsatsen, Gudmund.