En surfers siste bølge

Idrett og sport var alltid en stor del av livet til Jørn. Først orientering og langrenn, så vindsurfing, før lidenskapen for surfing virkelig tok tak og det ble en livslang følgesvenn.

Oppveksten i Hagalia var preget av sportsaktivitet, idrett og friluftsliv. Et godt liv med gode venner.

Etter hvert tok han maskiningeniøren i Horten, før han tenkte at fallskjermjeger var en god ide. Noe han tok med letthet og på strak arm. Med 100 hopp i sekken, blant annet fra en Boeing 747, gikk turen til Libanon for å legge seg opp litt penger så han kunne reise og oppleve verden. Siden ble det Longyearbyen som lokket. Store Norske, UNIS og Norsk Polarinstitutt ble hans arbeidsplass. Jørn fikk 10 turer til Troll og det var spesielt i felt han briljerte. Et fjellstøtt fokus på sikkerhet og presisjon gjorde ham kanskje ikke mest populær blant ledelsen, for han hadde lav terskel for å si tydelig fra om ting ikke var forsvarlig. Men de som var med han i felt kunne ikke få fullrost ham nok.

Jørn etablerte flere reiselivsselskaper på Svalbard og drev aktivt med guiding sammen med gode venner i Longyearbyen.

Siden viste Jørn også et politisk engasjement, først Konsekvenslista, så FrP i Longyearbyen. Stallen og hestene hadde også stor plass i livet hans. Kjærligheten til alt med fire bein var stor og det var alltid en hund hos Jørn. Stallen lever videre med Hanna som har overtatt hestene og videre drift.

Jeg hadde gleden av å bli kjent med ham på slutten av 1980-tallet gjennom surfingen. Han var en av pionerene på Saltstein og alltid når han var hjemme i «Greveslottet» i Greveveien, var det surfing med gutta det gikk i. Han fikk først interessen på Australias vestkyst og jobbet og bodde en periode i Geraldton og Perth. Siden var det Saltstein, home breaken, som gjaldt. Vi reiste sammen verden rundt og han hadde en egen evne til å få venner overalt han dro. Han var en sjarmør av rang med sin joviale og utadvendte væremåte og alle trivdes i hans selskap.

Jørn var alltid en del av familien. De fleste feriereiser var han med oss, med brettet under armen. Var det fest og lag her hjemme, var han alltid med om han var nerrafor. Familien fikk også ta del i sykdommen, alle nedturer og oppturer. Men det føltes godt og rett å være en sparringspartner og prosjektleder, og samtidig være en nær og god venn.

Fotball var også en livslang lidenskap og Liverpool var hans hjerte nær. Selv om vi heiet på hvert vårt lag, var det alltid stor respekt for hverandre og det ble aldri disset eller hovert om det gikk dårlig for den andres lag. Vissheten om at i fotball er ikke lykken langvarig, hadde vi begge fått erfare.

Sykkel var også en lidenskap og vi syklet ritt både i Norge og i utlandet sammen. Trondheim – Oslo både på landevei og terreng. Jørn stilte til start uten å ha syklet annet enn på rulle i Longyearbyen. Han hadde ikke problemer med det, fysisk sterk som han alltid var.

Han hadde en fantastisk stayerevne og var alltid positiv, uansett hvor mørkt det kunne se ut. Men så tok kreftene slutt, kreften vant selv om han kjempet som en okse helt til sutt. På et vis er det godt å slippe plagene og smertene. I vinter hadde han et fint opphold på Gurvika hvor han bodde i noen måneder på slutten, han og Pete, hunden hans. På slutten fikk han tatt opp igjen kontakten med alle gamle venner og broren Hans kom sterkt inn i livet hans. Det ble en fin avslutning

Du vil bli sterkt savnet Jørn.

For de som ønsker vil det bli arrangert en «Paddle out» på Saltstein i Larvik, 10. juni. En minnestund på surfernes vis som seg hør og bør ute i havgapet. Alle som vil kan komme og være med. Den vil bli annonsert på Saltstein Surfklubb sin Facebook-side. Om man vil være med på seremonien i vannet, kan drakt og brett lånes av klubben.

Vaya Con Dios, Påsan