Bjørn Johan Sørensen til minne

Tidligere sokneprest Bjørn Johan Sørensen gikk bort 7. januar 96 år gammel. Bjørn ble født på Åndalsnes, bodde med foreldrene i Kristiansund til han var 8, da flyttet de til Harstad. Etter artium i Harstad studerte han teologi ved MF (menighetsfakultetet red.anm.), tok eksamen i 1954 og ble ordinert året etter. I gymnastiden traff han Ingrid Johanne Fuhr som skulle bli hans livsledsager i mer enn sytti år. Hun var utdannet lærer og paret fikk seks barn.

Bjørn hadde en variert tjeneste innenfor kirke- og organisasjonsliv. I løpet av sin karriere hadde han følgende stillinger: Reisesekretær i Det Norske Misjonsselskap, Troms krets. Døveprest i Døvekirken, Trondheim. Sekretær på hjemmet for døve på Nordstrand, Oslo. Redaktør av Samenes Venn og reisende prest i Samemisjonen. Residerende kapellan i Tromsøysund og Ishavskatedralen. Sokneprest i Lademoen/Lade i Trondheim, hans lengste tjenesteperiode (1973-88). Sokneprest ved Svalbard kirke i Longyearbyen. 

Prest ved den Norske Mindekirken i Minneapolis, Minnesota. Ekteparet ble i USA til Bjørn nådde pensjonsalder ved 70 år i 1998 etter mer enn 40 års aktiv tjeneste. Som pensjonist virket han som vikarprest flere steder i Norge.

Vi som var hans kollegaer i Lademoen/Lade lærte ham å kjenne som en svært åpen og forståelsesfull leder og veileder. Kombinert med en lun, nordnorsk humor og et karakteristisk glimt i øyet, ble han en likandes kollega og venn. Bjørn førte en svært god penn. Ved et tilbakeblikk på menighetsbladene som han redigerte i alle år, ser vi at han var godt oppdatert og fulgte med i de mange diskusjoner i kirke og samfunn. I Bjørns bokhylle var det plass for teologer og tenkere av ulike avskygninger. Han var reflektert, med evne til å lytte og endre mening. Han var også kulturelt interessert og glad i musikk og teater.

Som menighetsleder viste han seg som en god tilrettelegger. Så han behov for bygningsmessige utbedringer eller nyanskaffelser, tok han raskt kontakt med myndigheter og fikk ting gjort. Slik satte han mange varige spor etter seg.

De siste årene tilbrakte han sammen med sin kjære Ingrid på helseinstitusjon, men like før jul døde hun, og de siste ukene ble tunge. Han var forberedt på at heller ikke han hadde lenge igjen. Vi minnes hedersmannen Bjørn som en svært god kollega og venn og lyser fred over hans minne.