Til minne om Per Brevik

Etter avsluttede studier ved Bergverkslinjen NTH, hadde Per sin første praksis i 1958/59 ved Jacobsbakken, Sulitjelma Gruber. Han drev feltarbeider inne ved Treriksrøysa, angivelig så innsmurt med myggmiddel at myggen stoppet på 1 meter avstand. Han var så brun at det mer gikk i svart. Han giftet seg med sin Tove i 1957. De hadde en lykkelig tid i Syd-Varanger.

I 1960 kom Per til Longyearbyen som ansatt i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. De første årene hadde han stilling som sikringsingeniør. En sentral oppgave. Per og Tove fant seg raskt til rette i Gruvesamfunnet. De var aktive og hadde evner til å tenke nytt. Begge hadde glede av naturen som ble flittig nyttet.

Høsten 1962 eksploderte det i Esther gruven i Ny-Ålesund. Ti år tidligere var det eksplosjon samtidig i Ny-Ålesund og Gruve 1 i Longyearbyen. Eksplosjonen i 1962 førte til at regjeringen måtte gå av. Med grunnlag i granskningsrapporten ble det satt søkelys på opplæring og rutiner i gruvene.

Sammen med Bergmersteren var Per sentral i utvikling av rutiner og videreføring for å høyne sikkerhet. Dette var et felt Per aldri slapp så lenge han var ansatt i selskapet. Per var systematiker. Han la stor vekt på statistikk og gransking av bakenforliggende årsaker ved skader, dette ga resultater

Etter noen år ble Per vintersjef. Det var den gamle hevdvunne tittelen for leder med ansvar for kulldrift og samfunn i Longyearbyen. På den tiden hadde selskapet også kontor i Harstad og hovedkontor i Bergen.

I 1966 sluttet Per og begynte ved gruvene i Bjørnevatn, Pasvik. Selskapet ønsket Per tilbake. I 1968 kom en utsending fra selskapet til Pasvik. Det la grunnlag for nye 14 år i Store Norske. I denne perioden alternerte Per mellom direktørstilling i Longyearbyen og opphold ved hovedkontoret i Bergen. I 1982 sluttet Per i SNSK.

Per var bergmann, det var han hele sitt liv. Sammen med sin Tove reiste de nå direkte til Skaland grafitgruver på Senja. Her arbeidet Per i fire år fram til de i 1986 flyttet til Sulitjelma gruver. Gruvene ble lagt ned i 1991 og Per hadde ansvar for den tunge avviklingsperioden.

I 1996 flyttet familien tilbake til Skaland og ble der i 14 år til Per i 2000 gikk inn i pensjonistenes rekker 67 år gammel.

I alle år var Tove den sikre støtte, en utradisjonell fru direktør. Hun døde i februar 2023, 2 måneder før hun skulle fylle 90 år.

I de senere år var Per preget av hukommelsessvikt. Han beholdt sitt lune vesen og rolige væremåte helt til slutt.

Os, 07. juni 2023

Rolf B. Røberg