Longyearbyen ved et veiskille

I Longyearbyen står vi overfor et valg: Skal vi satse på grønn energi eller sikre et robust samfunn i det høye Arktis? Hvorfor ikke velge begge? Vi trenger ikke velge bare én vei, men det er flere viktige avveininger å gjøre for å sikre Longyearbyens fremtid.

Med rask klimahandling og en overgang til fornybar energi, må Longyearbyen vurdere både robusthet og bærekraft. Robusthet betyr å opprettholde funksjonalitet i kritiske infrastrukturer og -funksjoner. I Arktis handler dette om investeringer, vedlikehold og å ha ekstra ressurser og strukturer på plass.

Longyearbyens fremtid avhenger av å håndtere både umiddelbare sårbarheter og langsiktige klima- og miljøutfordringer. Arctic Safety Centre ved UNIS jobber, med fokus på sikkerhet og beredskap, for å styrke samarbeidet mellom forskere, beredskapsaktører og lokalsamfunn i møte med klimarisikoer i Arktis.

Valget mellom grønn fornybar energi eller robusthet er en daglig bekymring for folkene i Longyearbyen, med store konsekvenser for deres liv.

Klimaendringene skjer raskt i regionen, og Svalbard varmes opp raskere enn nesten noe annet sted på jorden. Innbyggerne opplever allerede snøskred, smeltende permafrost og økende erosjon.

Så, bør Longyearbyen fokusere på å bli et samfunn som reduserer klimaendringenes virkninger, kutte karbonavtrykket og tilpasse seg globale klimamål? Eller bør de prioritere å bygge robusthet, for å takle de klimaeffektene som allerede er her? Bør innbyggerne i Longyearbyen ofre noe av sin sikkerhet for å redusere klimaendringer som de har liten påvirkning på?

Longyearbyen – en pioner innen arktisk klimahandling?

I mange år har Svalbard brukt fossilt brensel, spesielt kull, til energiforsyning. Men nå som verden går mot ren energi må Svalbard følge etter. Ved å gå over til fornybare energikilder kan Longyearbyen redusere sitt bidrag til klimaendringene. Men nye energikilder må testes i Svalbards tøffe klima.

Vind- og solkraft gir store muligheter for regionen. Selv om de lange polarnettene gjør det vanskelig å bruke solenergi om vinteren, gir 24-timers sollys om sommeren et stort potensial. Vindkraft er også et godt alternativ, med sterke og jevne vinder langs kysten hele året, selv om isdannelse kan være en utfordring. Fremskritt innen energilagring og småskala vannkraft kan også hjelpe med å balansere de sesongmessige svingningene.

Det å gå over til fornybar energi vil ikke bare redusere Svalbards utslipp, men også gi en stabil og lokal energimiks som på lang sikt kan styrke robustheten. I tillegg kan Longyearbyen bli en pioner innen arktisk klimahandling ved å bruke fornybar teknologi, og vise hvordan isolerte samfunn i Arktis kan tilpasse seg det globale energiskiftet.

Argumentet for et robust Longyearbyen

Når det gjelder energiforsyning, betyr robusthet evnen til å bruke flere uavhengige energikilder for å dekke lokale behov.

Selv om det er viktig å redusere karbonutslipp, er Longyearbyens umiddelbare behov mer presserende. Klimaendringene skjer allerede, og de krever øyeblikkelig tilpasning. Selv om Longyearbyen vurderer en overgang til fornybar energi, kan de ikke ignorere de reelle risikoene som det endrede miljøet medfører.

Byen har jobbet med å sikre seg mot farer som snøskred og steinras. Det er imidlertid også et etterslep når det gjelder robusthet i kritisk infrastruktur, som energiproduksjon, distribusjon og vannforsyning. Longyearbyen må investere i infrastruktur som kan tåle de uforutsigbare og stadig mer alvorlige værforholdene klimaendringene fører med seg. Robusthet innebærer også å skape sterkere, mer sammenknyttede samfunn som kan jobbe sammen for å tilpasse seg de endringene som kommer.

For befolkningen i Longyearbyen handler robusthet ikke bare om å tilpasse seg klimaet – det handler om å sikre overlevelsen av en unik livsstil. Selv om fornybar energi er viktig, handler robusthet om kjernen av hva det betyr å leve og trives i Arktis. Det erkjenner at uansett hvor raskt vi reduserer utslippene, er endringene allerede her og vil bare forverres. Å forberede seg på den virkeligheten er ikke bare praktisk – det er nødvendig

Hvorfor ikke begge deler?

Selv om begge argumentene er overbevisende, har ikke Longyearbyen råd til å velge bare én vei. Fremtiden til denne arktiske bosetningen avhenger av å være både fornybar og robust. Disse målene utelukker ikke hverandre – de henger tett sammen.

En overgang til fornybar energi kan øke robustheten. Ved å gå bort fra importert fossilt brensel og bruke lokalt produsert fornybar energi, kan Longyearbyen få en mer stabil og pålitelig energiforsyning som er mindre sårbar for eksterne sjokk. Fornybare systemer, hvis de er riktig integrert, kan styrke regionens evne til å håndtere forstyrrelser – enten det er ekstremvær, forsyningskjedeproblemer eller geopolitiske spenninger. Ironisk nok hadde byen, da den brukte kull, nettopp dette: en lokal, robust og uavhengig energiforsyning, men det er en annen historie.

Samtidig vil robusthet støtte overgangen til fornybar energi. Å bygge infrastruktur som kan tåle skiftende permafrost og økende klimarisiko er avgjørende for å sikre at fornybare energisystemer fungerer. Robuste samfunn kan også spille en nøkkelrolle i å vedlikeholde og tilpasse disse nye energikildene, og sikre at de fungerer under ekstreme forhold.

Kort sagt, Longyearbyen må ikke se dette som et valg mellom to alternativer. Fremtiden avhenger av å kombinere disse tilnærmingene for å skape et bærekraftig arktisk samfunn. Et fornybart samfunn uten robusthet vil slite med klimaeffektene, mens et robust samfunn som fortsatt er avhengig av fossile brensler, vil møte langsiktige utfordringer.

En visjon for fremtiden

Det er usikkerheter i det grønne skiftet samt i hvordan klimaendringene vil påvirke lokalsamfunn. Longyearbyen kan bli et samfunn der fornybar energi og robusthet går hånd i hånd og på den måten vise vei også for andre isolerte samfunn i Arktis, og i andre regioner på jorda. Ved å investere i energiovergangen kan vi redusere karbonavtrykket og tilpasse oss globale klimamål, samtidig som vi sikrer en trygg og bærekraftig energiforsyning.

Å bygge robusthet i kritisk infrastruktur vil også gjøre det mulig for samfunnet å tåle de umiddelbare virkningene av et varmere Arktis, og sikre at Longyearbyen forblir et trygt og levedyktig sted også i fremtiden.

Longyearbyen at a Crossroads

In Longyearbyen, we face a choice: Should we focus on green energy or ensure a resilient society in the High Arctic? Why not choose both? We don't need to pick just one path, but there are several important trade-offs to consider for securing Longyearbyen's future.

With rapid climate action and a transition to renewable energy, Longyearbyen must consider both resilience and sustainability. Resilience means maintaining functionality in critical infrastructures and systems. In the Arctic, this involves investments, maintenance, and having additional resources and structures in place.

The future of Longyearbyen depends on managing both immediate vulnerabilities and long-term climate and environmental challenges. The Arctic Safety Centre at UNIS focuses on safety and preparedness, working to strengthen collaboration between researchers, emergency responders, and local communities in addressing climate risks in the Arctic.

The choice between green renewable energy or resilience is a daily concern for the people of Longyearbyen, with significant consequences for their lives.

Climate change is progressing rapidly in the region, and Svalbard is warming faster than almost anywhere else on Earth. Residents are already experiencing avalanches, melting permafrost, and increasing erosion.

Should Longyearbyen focus on becoming a society that mitigates the effects of climate change, reduces its carbon footprint, and aligns with global climate goals? Or should it prioritize building resilience to cope with the climate effects that are already here? Should the residents of Longyearbyen sacrifice some of their security to reduce climate changes they have little influence over?

Longyearbyen – A Pioneer in Arctic Climate Action?

For many years, Svalbard relied on fossil fuels, particularly coal, for energy supply. But now, as the world moves towards clean energy, Svalbard must follow suit. By transitioning to renewable energy sources, Longyearbyen can reduce its contribution to climate change. However, new energy sources must be tested in Svalbard's harsh climate.

Wind and solar energy present great opportunities for the region. Although the long polar nights make it difficult to use solar energy in winter, the 24-hour sunlight in summer offers great potential. Wind power is also a viable option, with strong and steady winds along the coast throughout the year, though ice formation can pose challenges. Advances in energy storage and small-scale hydropower can also help balance seasonal fluctuations.

Transitioning to renewable energy will not only reduce Svalbard's emissions but also provide a stable and local energy mix that can strengthen resilience in the long term. Additionally, Longyearbyen can become a pioneer in Arctic climate action by adopting renewable technology, demonstrating how isolated communities in the Arctic can adapt to the global energy shift.

The Case for a Resilient Longyearbyen

In terms of energy supply, resilience means the ability to use multiple independent energy sources to meet local needs.

While reducing carbon emissions is important, Longyearbyen's immediate needs are more pressing. Climate change is already happening, requiring immediate adaptation. Even if Longyearbyen considers transitioning to renewable energy, it cannot ignore the real risks posed by the changing environment.

The city has been working to mitigate hazards like avalanches and rockslides. However, there is also a backlog in ensuring the resilience of critical infrastructure, such as energy production, distribution, and water supply. Longyearbyen must invest in infrastructure that can withstand the unpredictable and increasingly severe weather conditions brought by climate change. Resilience also involves creating stronger, more connected communities capable of adapting to these changes.

For Longyearbyen's residents, resilience is not just about adapting to the climate – it's about preserving a unique way of life. While renewable energy is important, resilience is about the core of what it means to live and thrive in the Arctic. It acknowledges that no matter how quickly emissions are reduced, changes are already here and will only worsen. Preparing for that reality is not just practical – it is essential.

Why Not Both?

While both arguments are compelling, Longyearbyen cannot afford to choose just one path. The future of this Arctic settlement depends on being both renewable and resilient. These goals are not mutually exclusive – they are closely connected.

A transition to renewable energy can enhance resilience. By moving away from imported fossil fuels and using locally produced renewable energy, Longyearbyen can achieve a more stable and reliable energy supply that is less vulnerable to external shocks. Renewable systems, if properly integrated, can strengthen the region's ability to handle disruptions – whether from extreme weather, supply chain issues, or geopolitical tensions. Ironically, when the city used coal, it had just that: a local, robust, and independent energy supply, but that's another story.

At the same time, resilience will support the transition to renewable energy. Building infrastructure that can withstand shifting permafrost and increasing climate risks is crucial for ensuring the functionality of renewable energy systems. Resilient communities can also play a key role in maintaining and adapting these new energy sources, ensuring they function under extreme conditions.

In short, Longyearbyen must not view this as a choice between two options. The future depends on combining these approaches to create a sustainable Arctic society. A renewable society without resilience will struggle with climate effects, while a resilient society still reliant on fossil fuels will face long-term challenges.

A Vision for the Future

There are uncertainties in the green transition and in how climate change will affect communities. Longyearbyen can become a society where renewable energy and resilience go hand in hand, showing the way for other isolated communities in the Arctic and beyond. By investing in the energy transition, we can reduce our carbon footprint and align with global climate goals while ensuring a safe and sustainable energy supply.

Building resilience in critical infrastructure will also enable the community to withstand the immediate impacts of a warmer Arctic, ensuring that Longyearbyen remains a safe and viable place in the future.