DEBATTINLEGG:
Mer samarbeid og dialog foran økt militær tilstedeværelse
Lokalstyreleder Terje Aunevik har uttalt at han ønsker økt militær tilstedeværelse i havområdene rundt Svalbard. Dette begrunnes med den sikkerhetspolitiske situasjonen og opptrappingen man ser i Forsvaret på fastlandet.
Sosialistisk Venstreparti er imot mer militær tilstedeværelse på Svalbard, og vi er bekymra for at det bidrar til et større spenningsnivå og kan bidra til å skape mer uro enn nødvendig. Vi mener at det beste sikkerhetspolitiske virkemiddelet er å sikre stabilitet. At folk er trygge og blir boende her er en stabiliserende faktor.
Selvfølgelig må vi være våkne og bevisste på at det er store endringer i den geopolitiske situasjonen. Likevel mener vi at det er uheldig å peke på økt militær tilstedeværelse som svar på urolighetene vi ser rundt oss. Det kan føre til økte spenninger, provokasjoner og skape mer uro. Vi vil mye heller styrke de diplomatiske forholdene og bidra til mer samarbeid og dialog enn å gjøre grep som kan få uønskede konsekvenser.
Sikkerheten til oss som bor her må stå høyest, og den kan vi oppnå på helt andre måter enn å sette inn militære fartøy til å passe på oss. For eksempel ved å styrke beredskapen. Det vil gjøre oss mer rusta til å håndtere fremtidige kriser som kan skje her oppe. Norge er kjent for sin ansvarlige forvaltning av øygruppa og har spilt en viktig rolle i å fremme samarbeid og fred i Arktis. Å øke den militære aktiviteten kan forandre dette bildet og gjøre Norge mer involvert i geopolitiske spill som kan provosere til konflikt i stedet for å legge til rette for økt samarbeid.
Jeg er stolt over at vi har gode internasjonale samarbeid både innenfor forskning, miljøvern og handel på Svalbard. Økt militarisering kan sette press på de internasjonale relasjonene vi har og skape mer internasjonal uro i ei tid der vi trenger stabilitet i de internasjonale relasjonene våre.
Tradisjonelt sett har Svalbard vært et område preget av stabilitet og ro, og vi har hatt godt forhold til andre nasjoner på tvers av ulike politiske interesser. Økt militær aktivitet kan skape usikkerhet blant innbyggerne og endre dynamikken på Svalbard. Det kan også føre til det motsatte av det jeg oppfatter er målet til blant annet Aunevik, nemlig sikkerhet.
Dersom Norge bidrar med økt militær aktivitet kan vi også få negative reaksjoner fra andre land, og skape en debatt der andre nasjoner stiller spørsmål med hvordan vi forvalter området. Vi risikerer å bli sett på som en aggressiv forvalter av Svalbard, noe som kan skade omdømmet vårt og vår posisjon som en fredsbygger og en nøytral aktør i global sikkerhetspolitikk.
Russland har allerede uttrykt bekymring for økt militær aktivitet rundt øygruppa. Økt militær tilstedeværelse på Svalbard, initiert av Norge, kan lett oppfattes som en provokasjon. Det fører igjen til økt spenning her oppe. Svalbard er et geopolitisk sensitivt område. Ved å initiere økt militær aktivitet på Svalbard legger vi opp til at andre traktatland kan gjøre det samme, og at våre tiltak brukes som argumentasjon fra andre til å øke sin militære tilstedeværelse. Plutselig kan vi stå i en situasjon der øya er omringa av diverse militære fartøy fra ulike nasjoner som skaper en kamp om militær dominans og kun bidrar til å skape mer utrygghet for innbyggerne som bor her.
Personlig er jeg bekymra for hva dette gjør med forholdet vi har til naboene våre og hvordan denne diskusjonen påvirker alle oss som bor her. Mitt inntrykk er at innbyggerne på Svalbard er mer opptatt av hvor ødeleggende de store skillene mellom folk er her oppe og hvordan det kan skade vår tilstedeværelse, enn frykten for et fiendtlig angrep fra andre land. Det kan endre seg ved en økt militær tilstedeværelse, og jeg er bekymra for at vi går mot det som er vår egen nasjons målsetting med å opprettholde en stabil norsk bosetting her oppe dersom vi setter dette i spill.
Svalbardtraktaten slår fast at det ikke skal etableres militære befestninger på Svalbard. Selv om økt aktivitet med fartøy, fly eller midlertidig tilstedeværelse ikke nødvendigvis bryter med traktatens intensjoner, så kan det være uenighet om hva som anses som militær tilstedeværelse og hva som er akseptabelt innenfor traktatens rammer. Hvor grensen går mellom tillatt aktivitet og hva som er brudd på traktaten kan være uklart og skape juridiske utfordringer.
SV er ikke komfortable med at det er Norge som skal stå i spissen for å utfordre dette og muligens sette hele traktaten i spill. Det kan føre til flere uheldige konfliktsituasjoner med andre traktatland. Å fokusere for mye på økt militær aktivitet på Svalbard kan føre til at man overser andre viktige sikkerhetspolitiske faktorer som klimaendringer, miljøkatastrofer og andre utfordringer som er mer direkte forbundet med tilværelsen vår her.
Økt militær aktivitet kan gå på bekostning av nødvendige investeringer i bærekraftige løsninger og internasjonalt samarbeid for å beskytte miljøet og naturressursene i Arktis, noe vi anser som viktigere enn økt militær tilstedeværelse.
Vi har alle en intensjon om å beskytte Norge og Svalbard. Det er også et mål for alle oss politikere at innbyggerne våre skal være trygge her. Vi fra SV mener at det er andre måter vi kan sikre det på enn økt militær tilstedeværelse.
Det sto opprinnelig: Svalbardtraktaten slår fast at Svalbard skal være et demilitarisert område og at det ikke skal etableres militære befestninger. Dette ble endret til Svalbardtraktaten slår fast at det ikke skal etableres militære befestninger på Svalbard kl. 08.20 fredag.
