Små jegere med stor entusiasme

– Nå skal vi jakte reinsdyr. Og vi gjør det for å få mat, uttalte Kristoffer Albrigtsen uoppfordret og svært bestemt da det ble klart at en journalist skulle være med på jakta.

Ferdig skutt

Ved foten av Gruve 7 fjellet hadde noen foreldre allerede sett seg ut to passende dyr – og felt dem.

– Jeg ville se skytingen, utbrøt en pjokk før John Erik Leithe ga en forklaring.

– Vi måtte felle dyrene før de vandret vekk, og mens det var sikker bakgrunn. Dessverre måtte vi gjøre det før ungene kom, sa han før femåringene sprang hylende til de ennå varme reinsdyrene.

– Prompelukt

– Her er leveren. Det blir det god leverpostei av. Og hjertet er det også mange som liker, fortalte Frede Lamo og Jørn Kjetil Hansen til et samtykkende ja-kor fra ungene.

Men innvollene er minst like interessante, og da Lamo skar hull på magesekken hørtes mange gisp.

– Det er jo sååååå mye gress inni der, utbrøt en av ungene, før en annen rynket på nesen og sa det alle tenkte.

– Det lukter promp. Ha ha ...

Viktig læring

De barnehageansatte hadde gjerne sett at ungene hadde fått med seg hele prosessen, fra felling til partering.

– Vi mener det er mye læring i å se at dyret går levende, til det blir felt, skåret og forvandlet til mat. I fjor fikk vi se det. Men det er helt klart verdifullt å se dette også, sier Maria Sandvik i barnehagen.

Og spørsmålene fra barna haglet mot jegerne.

– Hvor er lilleneglen. Og hvor er hjertet, og hjernen?

– Puppene er så langt nede. Har reinsdyr pupper under magen, spurte en annen.

Noen er ikke like fornøyd som andre.

– Jeg syntes det var kjedelig å være på jakt, for jeg fikk ikke se dem skyte. Og jeg synes ikke det ser så godt ut å spise reinsdyrene heller, sa Kjersti Hammer.

– Så du liker ikke rein?

– Jo, men det er når den er blitt mat. Sodd og sånn.