De overlevende etter isbjørnangrepet takker for all hjelp

De seks personene som var på campingplassen da isbjørnangrepet skjedde natt til fredag ønsker å fortelle til Svalbardposten hvordan timene etter angrepet fortonet seg for dem.De har hele tiden stått sammen som en gruppe og støttet hverandre. To av dem ble plukket ut for å representere dem alle. En tysk vitenskapsmann og en norsk turist. Ingen av dem ønsker å stå fram med navn eller bilder. Det er for belastende nå.

Vi i Svalbardposten mener det likevel er viktig å bringe deres historie og deres takk til støtteapparatet og lokalbefolkningen.

– Vi har fått utrolig god hjelp av alle som har fulgt oss opp. Både de som har vært direkte involvert hos Sysselmannen, på sykehuset og i kriseteamet, og de som står bak og har hjulpet til med organiseringen. Vi ønsket å takke alle og tenker at vi når breiest ut gjennom lokalavisen, sier de.

Under etterforskning

Hele hendelsesforløpet er under etterforskning av Sysselmannen. Det ønsker de ikke å fortelle mer om foreløpig. Alle de seks som var til stede har blitt avhørt en og en. Det var Johan Jacobus Kootte (38), også kalt Job, som ble drept av isbjørnen. Han jobbet på campingplassen og lå i telt da han ble angrepet natt til fredag. Politiet fikk melding om ulykken klokken 03.50.

De andre var turister og turguider fra Norge, Finland, Tyskland og Italia.

Rett etter angrepet fordelte gruppen oppgaver seg imellom.

– De av oss som ankom den forulykkede først var svært glad for at de hadde god kunnskap i førstehjelp. Så delte vi opp funksjonene. En tok seg av sikkerhet og to forsøkte gjenoppliving. En hadde kommunikasjon med redningstjenesten og politiet, forteller de.

Men inne i hodene føltes det kaotisk og de var lettet da de raskt ble møtt av erfarne politifolk som tok over og etterhvert fikk kontroll på situasjonen. På dette tidspunktet hadde de ikke kontroll på isbjørnen som var ute av sikte.

– Vi var i sjokk, noen gråt og andre var sinte. Vi ble bedt om å forlate teltene og ta med våre personlige eiendeler. Det var godt å bli tatt hånd om av folk som visste hva de gjorde, sier de.

Sammen som gruppe

Det at de var en gruppe mennesker mener de var og er en styrke. Alle ble tatt med til sykehuset der de ble møtt av helsepersonell.

– Vi fikk noe å drikke og vi ble møtt av sykepleiere og leger. Samtidig ble et helt apparat iverksatt for å skaffe oss et sted å være, der vi kunne være skjermet, forteller de.

De tror de var på sykehuset i en og en halv time. Der følte de seg trygge og ivaretatt.

– Tankene og bildene som rullet inne i hodet var veldig vanskelige. Hva kunne vi ha gjort annerledes og hvordan kunne dette skje? Det at Job ikke var blant oss lenger begynte å gå opp for oss og noen gråt. Etterhvert begynte det å gå opp for oss hva som egentlig hadde skjedd, forteller de.

Den første debriefingen fikk de på sykehuset. De ble også oppdatert om hvor bjørnen var funnet død. Etter det ble alle bedt om å kontakte familiene sine og fortelle at de var ok. De fikk beskjed om at det var viktig at denne informasjonen ble gitt før pressemelding om ulykken ble sendt ut fra Sysselmannen.

De diskuterte i gruppen om de også skulle informere på sine egne facebooksider, og det ble de enige om at de skulle gjøre.

Skjermet hele dagen

Rundt klokken syv fredag morgen ble hele gruppen tatt med til The Vault. Hotellet har vært stengt en periode, men åpnet dørene for de overlevende. Alle fikk servert frokost og etterhvert kom også Longyearbyen lokalstyre sitt kriseteam dit. De var sammen med gruppen hele dagen.

– Hotellet ble åpnet slik at vi kunne være skjermet der og ingen kunne forstyrre oss. Det var viktig for oss denne dagen. Vi følte oss trygge i en veldig vanskelig situasjon. Vi snakket om det som hadde hendt om og om igjen. Det var veldig viktig at vi hadde kriseteamet der hele dagen rundt oss til å hjelpe oss med alle følelsene og reaksjonene gjennom dagen. Etterhvert kunne vi slippe ned skuldrene og føle oss litt mer avslappet, forteller de.

En og en ble de kjørt opp til Sysselmannen der det ble gjort avhør.

– Vi opplevde alle at atmosfæren i avhørene var vennlig og alt var veldig profesjonelt, sier de.

Avhørene pågikk fra cirka halv ni til klokken halv seks på kvelden.

Mens avhørene foregikk holdt gruppen sammen på hotellet og satt sammen stort sett hele dagen.

– Ingen ville være alene. Bildene i hodet fortsatte, men ikke like sterkt. Da det hadde gått noen timer begynte vi å snakke om andre ting også. Selv om de fleste ikke kjente hverandre fra før så føltes det etterhvert ut som vi hadde kjent hverandre i lang, lang tid. Vi kom tett på hverandre i denne situasjonen. Kriseteamet var godt trenet til å ta seg av all type reaksjoner, sier de.

Ny briefing

Rundt klokken seks fikk de en ny debrief der de fikk spørre flere spørsmål. Da kom betjentene fra Sysselmannen som var på ulykkesstedet, redningsmannen fra helikopteret og en lege.

– Vi fikk spørre de vanskelige spørsmålene vi enda ikke hadde fått svar på. De fortalte oss det de hadde funnet ut, og det ga oss en slags ro. Hadde vi ikke fått all denne gode hjelpen i akuttfasen hadde vi nok fått store problemer i ettertid, forteller de.

Litt senere var de overlevende med på en liten seremoni i kirken der de satt rundt globen med lys i sammen med sokneprest Siv Limstrand og diakoniarbeider Torunn Sørensen, som begge er en del av kriseteamet.

– Alle tente hvert sitt lys for Job. Det ble en viktig symbolsk og sterk handling. Vi fikk ut følelsene våre og vi innså hvor heldige vi var som overlevde. Vi takket Job for livet, det kunne vært hvem som helst av oss, sier de mens de tørker tårer.

Det at kirken ble åpnet for alle som ville tenne lys samme ettermiddag synes de også var et flott initiativ. Flere kjente og ukjente var innom for å vise sin medfølelse. Det fikk de meldinger om gjennom dagen, og det varmet de som var hardest rammet.

Sosial sammenkomst

Kvelden avsluttet de sammen med flere kjente i byen på Svalbar. Dit kom også Siv prest for å være sammen med dem.

– Vi hadde etter forholdene en fin kveld. Det at Siv kom var til stor hjelp igjen. Vi kan ikke få takket nok alle som støttet oss gjennom hele dagen og kvelden. Vi ble møtt av virkelig profesjonelle og godt trente folk. Dette må være et skoleeksempel for hvordan en slik forferdelig situasjon skal takles. Vi føler vi har fått med oss den bagasjen og de verktøyene vi trenger for å håndtere denne ulykken i tiden som kommer, sier de.