Sjøområdet - unikt, skapende og trygt

Fine ord. Det er verdikompasset til Longyearbyen (LL), grunnverdiene som skal være styrende for Longyearbyen. Likevel har forvaltningen i Longyearbyen demonstrert det motsatte. Okey, vi er enige om at prosessen med vår rammesøknad om bruksendring til bolig i Sjøområdet har vært unik, men resten av historien har for oss vært det motsatte av skapende og trygt.

Denne historien skriver vi for å dele med andre som kan være i samme situasjon, og fordi vi opplever søknadsprosessen vår, om bruksendring til bolig i Sjøområdet som svært spesiell, urimelig og villedende.

To år lang urimelig prosess, med i praksis en ugyldig arealplan for Sjøområdet. Det er i seg selv en alvorlig situasjon. Sjøområdet er allerede bebygd, det er ikke jomfruelig land. Kravet fra LL er som om det var jomfruelig, og en entreprenør skulle bygge ut området. Det er selvsagt vanlig at utbygger også tar ansvar for teknisk infrastruktur i sin helhet for et nybygger-område. Sjøområdet er bebygd. Derfor ville det vært naturlig å bygge infrastrukturen bit for bit. Men, selvsagt også oppfylle kravene til rekkefølgebestemmelser som beskrevet i arealplan. En transformasjon av eksisterende bygninger i Sjøområdet ville i tillegg også vært en fin start på å gjøre området fint, ryddig og hyggelig for alle.

Politisk enighet

Alle politiske partier i Longyearbyen har i flere år forsøkt, og ønsket å tilrettelegge, og «rydde opp» i Sjøområdet med ulike planformål. Første forsøk med planverk ble åpning for å søke bruksendring til fritidsbolig. Det resulterte i ca 15 fritidsboliger i Sjøområdet. Neste runde ble ny arealplan for Sjøområdet fra og med 2016. Formål: Bolig/Næring. Vi fire, som henger sammen i samme bygg, var enige om å søke bruksendring, og kanskje ble det en bra start for også å «rydde opp i Sjøområdet». Det ble en to år lang, kostbar og urimelig prosess for oss fire.

Vi fire i samme bygg, søker bruksendring til bolig i Sjøområdet

Høsten 2018 startet vi fire oppsitterne jobben med rammesøknad om bruksendring til bolig i Sjøområdet. LL planavdeling oppmuntret til det, og gav oss navn på saksbehandler som vi kunne få veiledning fra dersom behov. Mange arbeidstimer ble lagt ned, kjøp av konsulenttjenester, tegninger, ansvarlig søker og mye mer ble gjort. Vi hadde gjennomgang av rammesøknaden før innsendelse via skype med saksbehandler i LL, som bekreftet at alt var med for å behandle rammesøknaden. Det er vi tre vitner på. Underveis jobbet LL Planavdeling med grunneier, og hadde fått en god idé for å løse rekkefølgebestemmelsene i Sjøområdet (løsning for prosjektering av ny teknisk infrastruktur mm). Rekkefølgebestemmelser kommer vanligvis etter at en rammesøknad er behandlet. Den gode Idéen til LL og Store Norske (forvalter av statsgrunn, den gang) var at alle i Sjøområdet som ønsket å søke bruksendring til bolig, skulle etablere en velforening. Denne foreningen skulle låne penger (ca 40 mill ref LL), og påta seg å bygge ny infrastruktur for hele Sjøområdet. Vi skulle Prosjektere, kontrahere og utvikle styringssystemer for å være kontakten med konsulentselskaper osv. En umulig oppgave for menigmann. Men, selvsagt var vi helt klar på, og villig til å betale vår andel av eventuelle nye tilknytninger og annet. Vi hadde dessuten skisser på løsninger for hvordan de øvrige rekkefølgebestemmelsene (vei, parkering, lekeplasser mm) kunne løses iht arealplan.

LL har nulltolleranse mot «villboing» i naustene

Orienteringsmøte 4. juni 2019

LL planavdeling inviterte oppsittere og eiere i Sjøområdet til et orienteringsmøte 4. juni 2019 om hvordan løse teknisk infrastruktur i rekkefølgebestemmelsene. Vår rammesøknad hadde vært inne til behandling i nesten 12 uker da orienteringsmøtet ble gjennomført. Ifølge våre bygg-tekniske jurister, er det ikke kjent noe sted på fastlandet at en klynge med privatpersoner skal/kan påta seg en sånn oppgave i et bebygd område. Sjøl om det er en helt vanlig måte å gjøre det på for en utbygger som skal utvikle boenheter i jomfruelig landområder. Vårt bygg hadde dessuten vann, fjernvarme og strøm, og som arealplanen beskriver; -det vil være nok vann, strøm og fjernvarme til deler av Sjøområdet. Vårt omsøkte tiltak på rammesøknad om bruksendring var for oss fire, ikke for en hel bydel. Møtet framsto dessuten som en monolog – uten særlig åpning fra podiet om diskusjon/innbyggerinvolvering/medborgerskap.

Det dukket stadig opp nye momenter fra planavdelingen i LL, som ny bru over vei 600 pga flomfare, transformasjon og flytting av industrien nedenfor Mariann Riggen til Hotellneset var en forutsetning for å transformere Sjøområdet (det er ingen juridisk forutsetning, ref Sysselmester), og det måtte prosjekteres helt ny teknisk infrastruktur for hele området (i planverket står det at det vil være nok infrastruktur til deler av Sjøområdet) vårt omsøkte tiltak har allerede strøm, vann og fjernvarme).

Uker og måneder går – ingen svar på rammesøknaden

I følge forvaltningsloven, skal du kunne forvente svar innen 12 uker. Etter 28 uker, ba vi til slutt om et møte med plansjef og saksbehandler for å få svar på hvorfor vi ikke hadde fått rammesøknaden behandlet. Vi fikk avtalt møte kl.09.00-10.00 fredag 18. oktober 2019. Torsdag 17. oktober – etter arbeidstid, får vi epost fra plansjefen med vedlagt avvisning av rammesøknaden! Snakk om å være byråkratisk umusikalsk! Vi valgte å anke avvisningen, og hyret ekstern byggeteknisk jurist for å hjelpe oss med anken. Vi fikk utvidet ankefrist, og leverte anken/klagen 6. mars 2020.

Taktisk dokument fra administrasjonen, der politikere i teknisk utvalg satte spikeren i kista for transformasjon til boliger i Sjøområdet

Vi forventet at LL planavdeling skulle behandle klagen, og at søknaden vår inkludert klagen, ble tatt opp i teknisk utvalg, men det ble den ikke. LL planavdeling valgte i stedet: 1. å legge fram et dokument til Teknisk Utvalg som åpenbart skulle gi administrasjon ryggdekning fra det politiske utvalget om at vi fire skulle bygge ut teknisk infrastruktur til en ny bydel. 2. klagen vår ble sendt til Sysselmester mange uker etter at den var sendt fra oss, sånn at planavdelingen fikk anledning til å ordne seg politisk støtte i de urimelige kravene.

Vedtak i teknisk utvalg:

21.04.2020 behandler teknisk utvalg sak «Utvikling av områdene B/N6-13 og B/N 15-18». Administrasjon i LL legger fram følgende forslag: Utvalget anbefaler at realisering av boligpotensialet i de aktuelle feltene i Sjøområdet må skje i tråd med arealplanens kart og bestemmelser, og at oppgradering av teknisk infrastruktur må gjøres i tråd med gjeldende tekniske normer. I tillegg legges det til at realisering av boligpotensialet ikke kan skje før det er etablert ny bru i vei 600 over Longyearelva. Prosjektering av teknisk infrastruktur må gjøres som en helhet for hele området på en gang. Det ble enstemmig vedtatt på møtet i Teknisk utvalg 21. april 2020.

Sysselmesteren var ikke dårligere enn at de brukte sju og en halv måned på å behandle klagen på avvisningen av rammesøknaden. 23. desember 2020 får vi svar fra Sysselmesteren. Konklusjon: - Rammesøknaden burde muligens vært behandlet, men gir likevel LL medhold i avvisning av rammesøknad. Ingen mulighet for videre anke. God jul og godt nyttår!

Så ble det stille - Hva nå politikere?

Så kjære politikere; hvor blir det av lovnadene? Ifølge partiprogrammene til alle partier Ref Polfarermeldingen: om å jobbe raskere med saksbehandlinger og om å være løsningsorientert? Om å finne løsninger for Sjøområdet? Kanskje på tide med et løsningsorientert blikk framover? Det er deres oppdrag, som folkets ombudsmenn/kvinner å be administrasjonen om snarest starte arbeidet med rullering av arealplan. Fordi den i praksis er ugyldig. Tips: Få tilbake planformål: Fritidsbolig/Næring.

Unikt, hemmende og utrygt.

Det er svært lite som tyder på at det kommer til å bli en eneste bolig i Sjøområdet. Hvorfor orienterte ikke LL planavdeling om umulighetene med å få til bruksendring iht til planformålet og transformasjon til boliger i Sjøområdet, på et tidligere tidspunkt? På den måten kunne vårt arbeid, uendelig mange timer, branntekniske uttalelser, tegninger, konsulentbistand til vårt omsøkte tiltak, vært spart. I tillegg kunne vi spart oss flere hundretusen kroner og mer enn to års villfarelse. LL planavdeling kunne lagt området i karantene, og politikerne kunne bedt administrasjon om arbeidsstart til endring av planformålet i Sjøområdet. Plan- og bygningsloven er dessuten i normale områder en JA-lov, der forvaltningen skal bistå, hjelpe og informere søkere ved behov. Vår opplevelse av søknadsprosessen har vær det motsatte: unikt, hemmende og utrygt.

Vi undrer oss på hvor denne uviljen fra LL plan/teknisk kommer fra, og hvorfor det produseres urimelige krav som bare ikke lar seg gjennomføre? Hvorfor ikke finne trygge og gode løsninger som lar seg gjennomføre, og selvsagt innafor loven/regelverk?

Sjøområdet Nord: ca. 40-50 objekter/oppsittere: 1 stor bolig, ca 15 fritidsboliger og ca. 30 naust/næring