Når fellesskapets midler misbrukes

Da en person ranet banken, ble det storutrykning fra Sysselmesteren.

Men raner man et par millioner kroner fra offentlige tilskuddsordninger på Svalbard, så har ikke Sysselmesteren hverken tid eller kompetanse til å følge det opp. Økonomisk kriminalitet er det fritt frem med på Svalbard kan det virke som.

Det finnes mange tilskuddsordninger på Svalbard. Korkpenger og miljøvernfondet de mest kjente, her deles ut årlig millionbeløp. Men også innovasjon Norge og lokalstyret har delt utallige millioner til næringslivet.

Ikke alt havner i hendene på mennesker med gode intensjoner.

Longyearbyen har «forretningsfolk» som produserer søknader fulle av i beste fall halvsannheter til Svalbards tilskuddsordninger. Når penger mottas, gjerne noen hundretusen, så settes de på egne kontoer og i regnskapet føres de som «lønn». Eller «konsulenthonorar» hvis man eier ett enkeltmannsforetak på siden.

Selv om pengene er øremerket konkrete prosjekter og det er spesifisert i tildelingen at det ikke et lønn.

Vi har dokumentasjon på at dette har forekommet inntil nylig.

Er dette lov? Kan man stikke avgårde med offentlige penger så enkelt og slippe unna? Ja, så enkelt stjeler man store beløp fra staten hvis man er frekk nok.

Men nei, det er selvsagt ikke lov.

Problemet er at brudd på tildelingsvilkåret har ingen konsekvens så lenge ingen bryr seg. Et kanskje enda større problem er at offentlige regnskapskontorer og politikere strekker seg langt for å dekke over misbruk, bare vennskapene er tette nok. Også dette har vi dokumentasjon på.

Svalbardposten er ikke så interessert. Den stadig tynnere avisen har lite innhold som det ligger et solid journalistisk håndtverk bak.

Å avdekke og følge opp tyverier av lokale innovasjonsmidler - som burde vært hovedprioritet i redaksjonen - det er ikke prioritert. Derfor får ikke folk vite hva som egentlig skjer.