Mangfold i lokalpolitikken

De siste ukene har vi lest om konsekvensene av den nye valgordningen i både lokale medier og fastlandsaviser. Tematikken polariserer lokalbefolkningen i Longyearbyen i større grad enn mange andre lokale saker. Mangeårige innbyggere som mister stemmeretten skriver leserinnlegg, tilhengere av ordningen kjenner kanskje på frykt for norske verdier og råderett over pengesekk og areal. Folket tør virkelig å ta side og mene noe i denne saken, unge, gamle, norske, utenlandske, kvinner, menn. Kanskje er engasjement så stort fordi vedtaket rokker ved våre grunnleggende demokratiske eller nasjonale verdier. Saken berører oss iallefall åpenbart dypere enn øgla på torget og hva gamle avfallsanlegget skal brukes til.

Selv er jeg i kategorien kvinne, småbarnsforelder, lokalpolitiker i min 3. periode og under 45 år. Så bortsett fra at jeg er norsk statsborger er jeg representativ for flere kategorier vi mangler i lokalpolitikken vår. Jeg har heller ingen lederposisjon i lokale bedrifter som gjør at jeg kan stå i interessekonflikter når avgjørelser for samfunnet skal tas – ei heller eier jeg infrastruktur i Longyearbyen som jeg kan farges av i mitt politiske engasjement.

Vi er i dag 5 kvinner i Lokalstyret. 5 av 15. Det er ikke bedre i underutvalgene. Av 5 mulige lederverv i lokalpolitikken er det kun ett utvalg som ledes av en kvinne. Å rekruttere kvinner inn i politikken har vært utfordrende, og lite hjelper det på rekrutteringen av kvinner at mediene oftest henvender seg til de mannlige politikerne når de ønsker en uttalelse eller skal referere lokalpolitikere. Kanskje er kvinnene i politikken i Longyearbyen for usynlige, for sjelden på talerstolen, for lite slagkraftig fra talerstolen eller for lite frempå i media. Ikke vet jeg.

Men jeg vet at et fremtidig Lokalstyre i 2023 trenger mangfoldet – både i alder, kjønn/legning og nasjonalitet. Det er mange flinke og kompetente folk i Longyearbyen – og de beste avgjørelser treffes igjennom debatt, diskusjon og innspill fra flere hoder.

Med den nye valgordningen vil det neste Lokalstyret mangle legitimitet i store deler av befolkningen – der er jeg helt enig med Polfarerkamerat Stein-Ove Johannesen (H). Det hjelper ikke med flere tiltak for innbyggermedvirkning for å bøte på dette.

Lokalstyret vil også mangle troverdighet og legitimitet om det blir for ensidig. Det gjelder alt fra kjønn og alder på de folkevalgte, til hvor de jobber og om politikerne har personlige tilknytninger eller eierinteresser som kan prege eller få betydning for retningsvalg i fremtidig politikk.

Vi bor et sted der man har et relativt lavt antall som er aktive i lokalpolitikken (utover kaffepraten på Fruene og Facebook) og det er en betydelig turn-over som medfører at varalistene i partiene er nær tomme før valgperioden er over. Legger vi på kort historisk/politisk hukommelse, at over 35 % av befolkningen fra 2023 ikke KAN delta i lokaldemokratiet igjennom å stille til valg eller stemme, varsla trekk fra mangeåringe lokalpolitikere og også trusler om boikott av neste års valg fra innbyggere med stemmerett… – så er jeg spent på hva fremtiden bringer.

Aristokrati? - At en relativt enfoldig elite styrer byen?

At folkestyret tilbakeføres til formen det hadde i Company town?

Eller rett og slett bare Konsekvenslista sin eneste valgkampsak i 2011: en statlig eller selvvalgt nedleggelse av Lokalstyret?

Den som venter får se.

Hilsen snart 12 årig lokalpolitiker i Longyearbyen