Verdens informasjonsbank på Svalbard?

Langtidslagring av digital informasjon byr på mange utfordringer. Norsk teknologi og Gruve 3 på Svalbard kan være løsningen.

Kan god gammeldags film være en del av løsningen for langtidslagring av digital informasjon?
Publisert
Oppe: Den originale Domesday book i to bind fra 1086. Nede: BBC sin moderne versjon fra 1986.

Langtidslagring av digital informasjon byr på mange utfordringer. Norsk teknologi og Gruve 3 på Svalbard kan være løsningen.

Svalbardposten skrev i forrige uke om drammensbedriften Piql og etableringen av Arctic World Archive i Gruve 3 på Svalbard. Piql har utviklet en veldig spennende teknologi som søker å gi svar på mange av utfordringene med langtidslagring av digital informasjon. Jeg kommer tilbake til det, men for å få litt perspektiv på forgjengeligheten til digital informasjon kan vi gå tilbake 900 år i tid.

Etter å ha invadert England ønsket Vilhelm Erobreren å få en fullstendig oversikt over eiendom, befolkning, husdyr og andre verdier som befant seg i sitt nye rike. En oversikt som blant annet skulle danne grunnlaget for innkreving av skatter. Det ble gjennomført en svært omfattende kartlegging som resulterte i «The Domesday Book» i år 1086. Det imponerende tobinds bokverket finnes den dag i dag lagret hos The National Archives i London.

Til 900-årsmarkeringen av The Domesday Book i 1986 ville BBC lage en moderne og digital utgave. Det ble gjennomført en ny omfattende kartlegging av England. Skolebarn ble invitert til å fortelle historier om sine liv og lokalsamfunn. Det ble samlet inn kart, bilder, lyd, filmer og alt som kunne dokumentere hverdagslivet i England i 1986. Over en million mennesker deltok. Det skulle bli en interaktiv tidskapsel som tok i bruk det ypperste av teknologi, med tanke på å sikre informasjonen for ettertiden. Resultatet ble en komplett multimediepakke med en datamaskin, skjerm, kulemus, og informasjonen lagret på to forvokste CD-plater (Laserdisc). «The BBC Domesday Project» hadde på mange måter gjentatt øvelsen Vilhelm hadde gjennomført 900 år tidligere. Men så kom de mørke skyene.

Teknologiutviklingen tok raskt en annen retning. Maskin- og programvaren som ble valgt forsvant raskt, Laserdisc som lagringsmedium var et blindspor. Multimediepakken ble i tillegg svært kostbar og fikk liten utbredelse. Etter bare få år var informasjonen rett og slett i ferd med å gå tapt. Et stort prosjekt ble etablert i 2002 der målet var å hente ut informasjonen slik at den ble tilgjengelig igjen. En redningsoperasjon med andre ord, etter kun 15 år.

Om du har et par bomullshansker, litt over middels kunnskap i latin og en flybillett til London så vil du kunne sette deg ned og bla i The Domesday Book og fordype deg i kartleggingen som den godeste Vilhelm gjennomførte for nesten tusen år siden. Helt uavhengig av teknologi er informasjonen fysisk tilgjengelig. Kontrasten til den korte levetiden til BBC sin digitale utgave er skremmende. Det gir litt perspektiver på hvilke utfordringer man har når man snakker om langtidslagring av digital informasjon.

Har Piql funnet en løsning på denne utfordringen?

Selskapet har på en interessant måte kombinert de arkivbestandige og fysiske egenskapene til fotografisk film med muligheten for å lagre digital informasjon. Digital informasjon eksponeres som høyoppløselige «QR-koder» der hver lille firkant representerer binære verdier – null og en. På filmen kan digital informasjon kombineres med en visuell representasjon av tekst eller bilder, som for øvrig vil være lesbart helt uten digitale verktøy. Poenget er at informasjonen i fremtiden kan hentes ut uavhengig av hvilken retning teknologien tar. I begynnelsen av hver filmrull er det også en beskrivelse av hvordan informasjonen på filmrullen er strukturert, en brukermanual til fremtiden om man vil.

Med lagring av slike filmruller inne i småkjølige Gruve 3, vil informasjonen kunne være tilgjengelig i omtrent 1000 år. En lagringsmåte som vil motstå det meste menneskeheten måtte finne på av krøll, alt fra cyberangrep til atomkrig.

En delegasjon fra Brasil kommer opp til Svalbard for å legge ned «grunnsteinen» i Arctic World Archive. Her burde det offentlige Norge kjenne sin besøkelsestid og gå foran ved å sørge for at viktig og sensitiv digital informasjon sikres for ettertiden på et arkivbestandig og teknologinøytralt medium – forsvarlig lagret i permafrosten på Svalbard.

Jeg er veldig glad for at Store Norske tar en tydelig rolle og er positive til etableringen av Arctic World Archive i Gruve 3, de kan med det være en viktig katalysator for det som har potensial til å bli en betydelig næring på Svalbard, og det som jeg tror kan bli verdens viktigste informasjonsbank.

Eirik Berger
Svalbard Venstre

Powered by Labrador CMS