Ved stengningen av Svea Nord

Svea Nord var den hittil største kullforekomsten som har vært påvist og drevet på Svalbard. Til sammen er det tatt ut i størrelsesorden 32-33 mill. tonn fra denne forekomsten.

Gruvedriften på øygruppen har hatt stor betydning. Den har dannet grunnlaget for bosetningene på øya. Ja, det kan sies så sterkt at uten gruvedriften er det tvilsomt om det hadde vært bosetninger her kanskje med unntak av noen få forsknings-stasjoner. Det kan også nevnes at gruvedriften var et viktig moment, da Norge overtok suvereniteten over Svalbard.

Forekomstene i Svea har vært kjent siden ca. 1910. Drift ble satt i gang av AB Spetsbergens Svenska Kolfält i 1917. Den svenske driftsperioden varte frem til 1925. I løpet av de åtte årene det var drift fikk svenskene føle utfordringene ved kulldrift under naturforholdene på Svalbard, så vel som kullmarkedets luner.

Etter at svenskene innstilte driften gikk det noen år uten virksomhet, men i 1934 overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani anlegg og rettigheter. Igangsettelse av drift ble ikke tatt opp i første omgang, kun undersøkelser. Et forsøk på oppstart i 1939-41 ble avbrutt på grunn av krig og evakuering. Anleggene i Svea ble senere ødelagt gjennom krigshandlinger.

Anleggene ble gjenreist etter krigen og det var drift i Svea i perioden 1945-1949. Driftsperioden ble kort, for Svea ble atter gjenstand for kullmarkedets luner, ja faktisk av at kull som brensel og energibærer i økende grad falt bort til fordel for olje og elektrisitet. Driften etter krigen ble derfor kortvarig.

I 1970 ble undersøkelser tatt opp igjen. Det var påny behov for kullene, både til energi og andre formål. Undersøkelsene førte til en forsiktig drift kombinert med undersøkelser fra 1977. Det ble lagt frem flere planer om utbygging i perioden 1975-1980, men det var ikke før det såkalte «Mellom-alternativet» ble lagt frem i desember 1984 at det ble lagt et grunnlag for utbygging. Utbygging av kullfeltene ble vedtatt av Stortinget våren 1985, men kort tid etter vedtaket om utbygging, falt kullprisene samtidig som kullforekomstene som ble drevet den gang, viste seg å være vanskeligere å drive enn tidligere forutsatt. Svea ble derfor lagt i driftshvile fra sommeren 1987.

Etter en kort driftshvile ble en forsiktig undersøkelsesdrift kombinert med produksjon tatt opp igjen. Samtidig foregikk det omfattende undersøkelser av det såkalte «Sentralfeltet». Den store «Svea Nord» - forekomsten ble oppdaget og drift på denne ble etter hvert satt i gang. Denne gang ble driften satt i gang i stor målestokk. I ca. 16 år var det drift på denne forekomsten og det ble tatt ut inntil 3 - 4 millioner tonn kull pr. år de beste årene. Til sammen ble det som tidligere nevnt tatt ut ca. 32-33 mill. tonn kull fra «Svea-Nord».

Nå er kulldriften i Svea Nord over og gruvene er stengt. Det er alltid vemodig når en gruve stenges, men det er nå en gang slik at når en gruve åpnes så skuer man også mot slutten på den i en ikke altfor fjern fremtid. Forekomster avbygges og skaffer utkomme til de som arbeider der for en viss tid. Samtidig skaffer forekomstene viktige råstoffer som vårt høyteknologiske samfunn er avhengig av og som bidrar til samfunnsutviklingen. Selv om bergverksdrift møter motstand flere steder er kanskje bergverksdriften i dag viktigere enn noensinne med hensyn på å skaffe frem strategiske råstoffer.

Bergmannsyrket som har en noe over 100-årig tradisjon på Svalbard, regnes med rette for å være verdens nest eldste ervervsvirksomhet, etter landmannens. Når jeg nå skal runde av vil jeg minnes og hedre de bergingeniører og bergmenn som har lagt grunnlaget for dagens Svalbard. Uten disse hadde Svalbard neppe vært det som er i dag. Jeg vil derfor få lov til å avslutte med en hilsen til de bergingeniører og bergmenn som gjorde kulldriften på Svalbard mulig med følgende ord fra Store Norskes tidligere direktør, Einar Sverdrup:

«Det er aften lyset stråler

Kysser guld og sten på barm

Bergmand husk da mens du skåler

Og mens vinen gjør dig varm:

Vi har skapt den travle verden

Og det festbrus av vort fjeld

Bergmand lykke til på færden

Når vi skilles her i kveld!

av Peter J. Brugmans