Leserinnlegg:

Varme tanker

Lørdag 19. desember kom nyheten som et sjokk for hele familien.

Fra rasområdet.
Publisert

Begynte med ens å tenke å alle kjente som evt kunne være rammet. Uvisshet var lammende.

Smerten og sjokken gikk rett inn i hjertet, og følelsesmessig var jeg nære på tilbake til vår egen tragedie i mars i år. Til tross for at det ikke kan sammenlignes. Dette er uhyggelig mye verre.

Samtidig så ser vi enn en gang hvor sterk samhold og viljen til å hjelpe er i Longyearbyen. Dere viser igjen at dere er helter!

I mars i år mistet jeg litt av min livsglede og litt av den sinnsroen jeg hatt på Svalbard. Det som ikke skal skje, skjer allikevel. Tryggheten jeg hatt var borte for en tid.
Vi visste at naturen var brutal, og det som skjedde da og det som skjedde nå gjør det faktumet klarere enn noensinne.

Dessverre tenker jeg nå at mange i Longyearbyen føler på litt av det samme nå. Og det er vondt i meg. Å miste et familiemedlem, et barn, ektefelle, en venn, en sønn eller datter, er det verste som kan skje. Og det er også fryktelig at ikke føle seg trygg i sin egen lille by og i sitt eget hjem.

Det som har hjulpet meg på veien er innsikten om at tryggheten ikke bare ligger mellom hjemmets fire vegger uten tryggheten ligger i de mennesker man har rundt seg. Og i det samholdet som finnes i Longyearbyen føler man seg trygg til tross for alle farer som lurer rundt alle hjørn. Enten det er isbjørn, storm, skred eller uhell. En vet at en hel haug med helter stiller opp hvis det trengs. Det er ingen trøst for de som mistet noen kjære, men kan varme godt i hjertet.

Mange tanker og varme klemmer til alle sammen. Vi tenker på alle som er direkte rammet men og alle helter i Longyearbyen.

Varme hilsener fra
Moa Maria Kero og
Petter Mikkelsen Brusveen

Powered by Labrador CMS